Nå har vi hatt foreldrene mine her to dager i juni for å få hagen litt mer barnevennlig. Vi har fått ned det døde epletreet som har stått midt på plena, der skal det etterhvert komme et stort huskestativ, men det får vente litt til. Nå har vi fått
hjelp til å få opp sandkassa vi har kjøpt. Og i dag kom de kjørende med sand, så nå har vi fått innviet sandkassa!
Det var stor stas både for liten og mindre! Så sandkassa kommer nok til å bli tatt mye i bruk fremover.
Herman syns det var veldig gøy å hjelpe bestefar med å få alle grenene på hengeren.
Han måtte også jobbe litt på egenhånd, med å fylle sin briovogn med små greiner. Et skikkelig arbeidsjern altså!
Her er gutta i full gang med å bygge sandkasse
Og så må vi alle sammen ta en liten pause i arbeidet såklart!
Herman var ikke vanskelig å be når sandkassa skulle innvies
Jeg har jo innsett at man må gi slipp på noen av sine gode planer for foreldrerollen.
Tanken var liksom god, men ikke heeelt gjennomførbar. Jeg tror kanskje ikke den perfekte forelder fins. Men jeg er ganske sikker på at de aller fleste av oss er mer enn god nok for egne barn. Selv om det ikke alltid føles sånn.
Jeg som mamma og kronisk syk, føler ofte jeg ikke strekker helt til. Men så ser jeg på guttene mine. De er sunne og friske. Og vi nominerer dem til priser for verdens vakreste smil og mest smittende latter utallige ganger om dagen. Det er klart de har det bra! Så noe må jeg gjøre rett, på tross av disse visjonene mine som sprakk rimelig kjapt etter jeg ble mamma.
I tillegg til at jeg ikke skulle gi barna mine godteri og ikke la de se
på TV, så hadde jeg store planer om å lage hjemmelaget babymat! Det er
jo haugevis av blogger og artikler rundt om, det er DET som gjelder! Og
det skulle jeg og gjøre! Sunt, godt og rimelig! Verste er at jeg laget
det også, for et år siden... Det ligger fortsatt i fryseren!!
Det var
den ene gangen jeg laget babymaten selv...
Jeg har innsett at kjøpt
babymat faktisk ikke er så ille. Det er kjempestrenge regler for hvordan
babymaten lages, og ikke minst for hvilke ingredienser som for lov å
være oppi der. Ja da, det er en skikkelig graut, men gutta mine har vært
mer enn fornøyde med det. Og da har jeg brukt det jeg skulle ha til
overs av energi på Olav og Herman istedet for på kjøkkenet.
Ikke ser det ryddig ut her heller, og ikke er det rent. Istedet
for å vaske gulv og rydde leker så orker jeg kanskje å ta med gutta på
en tur på lekeplassen, jeg tror ikke gutta mine bryr seg om de får litt
møkk på knærne av å krabbe rundt her inne. De krabber ihvertfall mer enn
gjerne rundt i sand og jord ute må vite. Herman tok seg til og med et
lite bad i en sølepytt her om dagen. Ikke helt frivillig, men det er
sånt som skjer når man er ute og løper, og glemmer å stoppe.
Ja da, det slutter ikke med TVen. Jeg hadde flere visjoner om meg selv som den mest fantastiske moren landet, nei verden, hadde sett!! Jeg har jo sett og hørt hva andre foreldre gjør, og som jeg IKKE skal gjøre!
Dette gjelder blant annet godteri, kaker og annet søtt. Jeg har aldri tenkt at jeg skal være
helt ekstrem på dette med sukker og søtsaker. Barna mine skal få noe
godt iblant, men de trengte ikke få det før de kunne be om det selv, og
helst ikke før de nærmet seg skolealder... tenkte jeg... før jeg ble
mor...
Men har du sett et søtt barneansikt når de får noe godt for første gang
noen gang? De lyser jo opp!! Det er helt fantastisk vakkert å se på, og
som mor får jeg både tårer i øyekroken og klump i halsen... av å se
barnet mitt på ett år smake sjokoladekake for første gang.
Da Herman fylte ett år fikk han en helt egen sjokoladekake, bare til han. Og han startet ganske skeptisk, med forsiktig å pelle litt på den.
Men... det tok ikke lange tiden før han forstod at dette var noe godt!! Og han regelrett kastet seg over kaka.
NAM!!
Jeg var veldig glad for at jeg hadde tatt av han alt av klær og lot han sitte bare i bleie. Veldig lett å kaste gutten i badekaret etterpå...
Så ja, jeg har måttet endre planen min litt der og gitt. Alt med måte! Bortsett fra på ettårsdagen, da var det overflod!
Jeg har mislykkes som mor... Ihvertfall i følge mine planer som jeg laget på forhånd.
Når det kom til TV titting for eksempel! Barna våre skulle ikke bli introdusert for TV før de ihvertfall visste hva det var! Men det var før jeg visste at:
- om jeg vil ta oppvaskmaskinen midt på dagen, må jeg regne med at små barnehender tar ut skitne tallerkner av oppvaskmaskinen fortere enn jeg rekker sette inn. De samme hendene syns det er kjempestas å demontere oppvaskmaskinen, og ikke minst syns eieren av de hendene at det å klatre inn i en tom oppvaskmaskin er den smarteste ideen på lang lang tid!
- om jeg må på do, så må jeg enten tisse i buksa, eller vente til barna har lagt seg. Ihvertfall om jeg vil unngå klatring i vinduskarmer og krabbing på bordet.
- jeg blir så sliten i løpet av en dag at jeg bare MÅ legge med ned på sofaen litt. Men at det kan jeg bare glemme, for før halve kroppen har fått lagt seg ned så skjer det et eller annet i andre enden av rommet.
- når jeg skal lage middag må jeg regne med at buksa mi havner nedpå knærne titt og ofte, da søte små barnehender liker å dra i buksebeina mens mor rører i gryter.
- å ta telefoner på dagtid er en umulighet, ihvertfall om man ønsker høre hva personen i andre enden sier.
Så jeg innrømmer det her og nå. Herman kan navnet både på Bikkis (Mikke Mus) og Jake, fra Disney Junior. Og Olav storkoser seg med drømmehagen! Og mor, hun får tatt oppvaskmaskinen, tatt telefoner, laget mat med buksa akkurat der den skal være, tisset på do, og får seg også en pust i bakken, eller sofaen i ny og ne.
I kveld har vi kost oss ute i Landeparken med grilling og leking.
Det
var masse lekeapparater der, så Herman hadde jo ikke tid til å sitte
stille.
Det var såvidt han tok seg tid til å trøkke ned en pølse, men
jeg tror det smakte litt godt.
Og Olav koste seg fælt med pølsebrød!
Siden både jeg og Kristian er
syke, så har vi i vår vært så heldige å ha ei dame her en gang i uka som
hjelper oss litt. Hun har gått tur med guttene, eller lekt inne med de,
så mor og far har fått slappet av litt, eller bare rett og slett fått
ryddet litt i huset. Det er ikke så lett å få tid til alt sånt med to
søte små.
Prosjektet vi har fått hjelp gjennom heter Home Start
og er et tilbud til småbarnsfamilier som kan trenge litt hjelp i
hverdagen. Det har vært helt fantastisk for oss å få litt ekstra hjelp,
og så er det så flott at det finnes sånne mennesker der ute, som gjør
dette helt frivillig!
I dag så var det da sommeravslutning, og vi
grillet og lekte og koset oss.
Når noen sier hei til deg, er det ikke vanlig høflighet å hilse tilbake?
I går var Herman og jeg en handletur i butikken. Og Herman sitter i vogna si og sier hei til folk som går forbi. Det er ikke noe lavt og uhørlig hei, det er et høyt og klart et. Folk ser på han, og går videre. Hva er det for noe?? Jeg tror kanskje det var ett menneske i hele den butikken som smilte og sa hei tilbake. Resten gikk rett forbi, og enkelte snudde seg ikke i det hele tatt. Jeg kan jo skjønne at ikke alle skjønte han snakket til de når de sto med ryggen til, men flertallet så rett på han og gikk videre.
Jeg syns det er skikkelig dårlig rett og slett. Hva er det han lærer av dette? At når noen snakker til deg så er det lureste å bare se rart på de og gå videre?
eller var det omvendt? Må bare dele en video jeg filmet for et par timer siden. Olav lå og koset seg på gulvet, men ikke helt uforstyrret :P
Og mens vi er inne på det så må jeg vise litt flere bilder av Ibsen og gutta. Mange lurer jo på hvordan det går med en så stor hund og to små barn i samme rom. Det går bedre og bedre jo eldre Ibsen blir. Han har blitt mye roligere og litt flinkere til å ta hensyn til de små. Han har fortsatt en god vei å gå der, så han har veltet Herman over ende et par ganger, men vi er alltid i nærheten når Ibsen er sammen med barna.
De har så stor glede av hverandre. Herman løper ofte etter Ibsen og ler så han nesten mister balansen, og Olav blir mer og mer nysgjerrig på den store skapningen.
Ibsen er kjempesnill og tålmodig og lar gutta holde på. Og han elsker å være med på alt de foretar seg. Han vil være der det skjer! Helst oppå der det skjer...
Jeg tror det er mange jenter som går og ønsker seg barn fra de går rundt med dukke i dukkevognen. Men vet vi egentlig hva som venter oss?
Jeg vet ihvertfall at jeg, jeg var fullstendig forberedt på hva det ville si å være forelder, jeg var jo førskolelærer og hadde jobbet i mange år i barnehage!
Det var frem til jeg fikk mitt første barn. Jeg hadde ingen anelse om hva det innebar. Jeg var forberedt på bleieskift, lite søvn og hele pakka, men alikevel, det ble et lite sjokk.
Hele livet snus opp ned, og fra å kun tenke på deg selv og ditt, har man nå fått en ny hovedperson i livet sitt. En helt fantastisk en sådan, men jammen kan det være hektisk. Uansett, jeg ville ikke vært det for uten.
Her er ihvertfall det morsomste forsøket jeg har sett hittil, på å forberede vordende foreldre på hva som møter dem. Og jeg kjenner meg faktisk igjen i flere av situasjonene! Tror du at du er klar for å få barn?
Og bare for å ha det klinkende klart; Jeg elsker å være mamma!!
Hvis noen hadde stilt meg det spørsmålet for fem år siden, hadde jeg ihvertfall ikke sagt jeg var her... I Sarpsborg, med mann, to barn, hund, hus og to biler.
Det er utrolig så fort livet kan forandre seg! For fem år siden bodde jeg i Oslo, i et kollektiv, og var sikker på at jeg kom til å være evig singel. Nå har jeg verdens fineste familie! Jeg er jammen utrolig heldig! Alt sammen på under fem år. Ting har virkelig gått slag i slag her i gården!
I januar 2009 traff jeg Kristian for første gang. Jeg var ganske nervøs da jeg satt meg på toget for å møte han i Sarpsborg....
I januar 2011 fikk vi vårt første familiemedlem, Ibsen, i mars kjøpte vi oss leilighet i Oslo, og i august samme år giftet vi oss.
Det var også i 2011 vi ble foreldre for første gang. I november kom Herman.
I juni 2012 kjøpte vi oss hus og flyttet til Sarpsborg, og i oktober kom Olav.
For noen begivenhetsrike år! Jeg må si jeg er ganske glad for at jeg våget hoppe av toget i Sarpsborg den søndagsmorgenen.
I dag har vi kost oss i åpen barnehage på Hannestad. Siden jeg gikk rett over fra permisjon med Herman til permisjon med Olav, hadde vi mulighet til å ha Herman hjemme hos oss ett år til. Så da bruker vi ofte et par av dagene i uka i åpen barnehage.
Åpen barnehage er et tilbud kommunen har på dagtid for de barna som ikke går i vanlig barnehage. Kjempesupert for oss som ønsket å ha Herman hjemme ett år ekstra. For selv om vi har han hjemme, så er det jo viktig for han å lære seg samspill og treffe andre barn. Vi ser at han blir mer og mer interessert i andre barn og at han er veldig klar for å begynne i barnehage til høsten.
I åpen barnehage er det mange andre barn på Herman sin alder, og noen litt yngre og en del litt eldre. De aller fleste er mellom 1 og 3 år. I dag var vi inne og lekte på
formiddagen, og så hadde vi sangsamling og lunsj før vi var ute litt
etterpå, til Hermans store glede. Han ble ganske snurt i morges da vi
dro hjemmefra og rett i bilen, og han ikke fikk vært noe ute.
Herman er vår lille baklengssnakker, tu betyr ut, og kos betyr sokk... eller sko... eller kost.
Men ja, TU! Så fort Herman får opp øya så er det TU! Han elsker å være ute, og vil helst ut før sola står opp, det er jeg sikker på.
Så nå som det har vært så fint vær så har vi vært ute stort sett hele dagen. Herlig! Så får hu mor gjort litt i hagen også!
Eller... Jeg rekker å vanne en tulipan, før jeg snur meg og ser at Herman er borte, så særlig effektivt hagearbeid skal jeg ikke skryte på meg. Men frisk luft, det får jeg masse av!
Olav koser seg også ute, men da helst i vogna og på tur! Å stå helt stille er kjedelig! Tenker det blir andre boller når han begynner krabbe, og ikke minst gå! Vi har fjernet bagen så han får endelig sitte i sportsdelen, og det er veldig stas å få sett litt mer tror jeg. Han ble bare liggende og prøve reise seg opp, så det var på tide nå.
Hadde så lyst på vafler i dag! Med en sønn som helst ikke skal ha melk så har jeg bare holdt meg unna det. Men i dag fant jeg ut at jeg måtte prøve lage noen uten melk, og de ble rett og slett kjempegode! Smakte akkurat sånn som vafler skal smake!
Jeg googlet meg frem til at rismelk var det beste å bruke, men at vaflene kunne bli litt bleke. Men disse både smakte og så ut som vanlige.
VAFLER UTEN MELK
ca 25 stk
1 liter hvetemel
3 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
1 ts salt
6 ss sukker (jeg liker ikke vaflene for søte, men man kan godt ha i mer sukker om ønskelig)
1 liter rismelk
8 egg
200g melange uten melk
Bland alt det tørre, ha i rismelken og visp til en glatt røre. Tilsett egg og smør, og evt mer mel om røren blir for tynn. La gjerne røren stå og svelle en halvtimes tid.
Endelig! I går var det tid for å feire skikkelig 17. mai igjen!! Er mange år siden sist, og det var så koselig! Jeg har alltid tenkt at 17. mai er barnas dag, og har derfor bare slappet av hjemme i mange år.
Men jammen var det koselig å komme seg ut og se folkemassen, høre korpset spille, se ansiktet til Herman lyse opp når stortromma gikk forbi, og i samme øyeblikk se Olav gråte på armen til pappa av de skumle lydene.
Og hvilken lykke, sammen med 17. mai så kom sommeren!! DEN dagen i året det er viktigst at været er fint, DA kom sommeren! HURRAMEGRUNDT!
Vi startet også grillsesongen i går, Herman fikk gå barbeint for første gang, Olav fikk smake is for første gang, for så å bli rasende når han ikke fikk mer, og pappa Kristian ble solbrent for første gang i år.
Hurra for 17.mai! Og gratulerer til alle sammen, med dagen som var!
Nesten nøyaktig ett år siden jeg skrev sist, og for et år! Er vel kanskje derfor jeg ikke har fått skrevet før. Det er jo SÅ mye som har skjedd.
Jeg har blitt kone, mamma, gravid med nr 2 og nå sist, østfolding. Så om jeg skal fortelle om alt som har skjedd så tror jeg det tar litt for lang tid. Legger heller ut litt bilder av året som har gått og håper jeg blir flinkere til å poste her fremover. Har jo en nydelig sønn, Herman på 8,5 mnd og i oktober så blir vi foreldre til lille Olav. Så det hadde vært fint å fått dokumentert litt av dagene våre her i denne bloggen
