Pages

tirsdag 26. juli 2011

Mitt lille land

De siste dagene har vært rare... uforståelige... Jeg klarer fortsatt ikke helt ta inn over meg det som har skjedd. Det har skjedd her... i Oslo, Utøya.. i Norge.

TVen har stått på stort sett hele tiden her i huset for at vi skal prøve å få med oss og ikke minst prøve å forstå. Men hvordan KAN man forstå?

Mine tanker går til de etterlatte, og ikke minst de som overlevde på Utøya og opplevde de grusomme timene der. Jeg er i tillegg stolt av mitt lille land i en tid som denne. Måten de norske lederene har taklet denne hendelsen, og redningsmannskaper har stått på for å hjelpe er beundringsverdig.

Det var flott å se i går at tusener på tusener viste drapsmannen at vi står sammen, og blir bare sterkere etter dette.

President Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down."
Prime Minister Stoltenberg 22/7: "We will retaliate with more democracy"


fredag 22. juli 2011

Bryllupsforberedelser



I dag har jeg fått somlet meg til å gjøre litt bryllupsforberedelser. Det er jo snart bare to uker igjen nå, så på tide å få alt klart. Er ikke mye som gjenstår, annet enn litt baking. Men det satt jeg da i gang med i dag.

Og siden Kristian jobber for at dressen
skal passe perfekt og prøver holde seg unna godsaker så deler han på jobben som bolleskraper med Ibsen...

Og Ibsen sier ikke nei takk til noe spi
selig...


mandag 11. juli 2011

Halvveis til Herman!

I dag er det ca. 20 uker til jeg blir mamma for første gang. Det er så rart, og fortsatt vanskelig å forstå, men jeg gleder meg utrolig mye, VI gleder oss utrolig mye. Det er faktisk 16 uker siden vi fant ut jeg var gravid nå, og det var bare ved en tilfeldighet... Jeg dro til legen etter masse mas fra mamma og Kristian siden jeg hadde en øm kul under armen... Selv ville jeg bare avvente, vanligvis er jo sånt bare litt hovne lymfekjertler.

Men jeg dro nå... og hos legen så kjente jo han på armene og litt rundt, og da han kjente på puppene mine så hylte jeg til, for det var VONDT! Så da spøkte jeg med, "Kanskje jeg er gravid? He he..." Og legen bare stoppet opp og så på meg og så tok vi en graviditetstest for sikkerhets skyld... og jammen var jeg ikke det. Og glad var jeg for at mamma og Kristian maste meg til legen!

1. juli var vi på ultralyd, og da fikk vi vite at vi ventet en liten gutt. Navnet var allerede klart både til jente og gutt, han skal hete Herman, etter farfaren til Kristian.

Magen har begynt å vokse litt nå, så det blir jo mer og mer klart for oss hver dag som går at det faktisk er noen inni der. Men herrlighet så rart... Og alt som skjer uke for uke...

Vi har ikke gått til anskaffelse av mye babyting enda, vogn, bilsete og seng foreløpig. Men resten tenker jeg vi tar etter bryllupet. Har liksom nok med bryllupsplanlegging en mnd fremover nå.

Men vi gleder oss masse til
lille Herman kommer og hilser på oss i slutten av november.

mandag 6. juni 2011

Behovet for å forklare...

Jeg snakker mye om det her inne på sykehuset... Jeg har et behov for å forklare, for å bli forstått, og jeg er så alt for redd for hva folk rundt meg tror når jeg ikke klarer være med på ting, eller må gå tidlig hjem. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å gi blaffen i hva andre mener, men samtidig så er det jo viktig at familie og venner rundt meg forstår at det ikke er det at jeg ikke VIL som er problemet. At jeg ikke er lat.

Jeg kom akkurat over noe, som noen har skrevet... om det å være kronisk syk ,eller leve med kroniske smerter. jeg aner ikke hvem, men jeg syns mye av det var fint skrevet så jeg fikk lyst til å poste det her.

Jeg vil bare først si at jeg ikke er enig i alt som står her. Jeg syns bare det er koselig at folk bryr seg, og om venner vil komme med råd til mirakelkurer som kan hjelpe meg så vil jeg gjerne høre det. Det finnes så mye rundt om, at det er ikke sikkert jeg har fått med meg alt.

Og om jeg er dag ser bedre ut, eller virker i bedre humør, så vil jeg gjerne høre om det. Jeg syns det er koselig å få positive kommentarer, og jeg kan også ha bedre og dårligere dager.

Men, her er det ihvertfall:

"BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE:

Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

"« Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske . Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

"« Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

"« Vær så snill og forstå det være orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag, hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de meste tilfeller, vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av det hardeste og meste frustrerende komponenter av kronisk smerte.


« Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!¨ Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan .

« Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider i for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode av tid mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvalesering stiden, som kan være intens. Du ikke leser det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

« Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

« Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspenne nde nettverk (både på og utenfor Internet) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

« Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstande n av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye."

Forfatter ukjent

lørdag 4. juni 2011

Lille Ibsen er ikke så liten lenger

Han har faktisk blitt ganske stor. Vi har gitt opp å veie han, for det blir litt tungt å bære, men det er vel rundt 40kg han veier nå.














Han har jo faktisk blitt over et halvt år gammel også nå. Og bodd hos oss i litt over 4 mnd.

Han koser seg sånn ute, og på 17. mai var vi i Vestby og lekte med ball og frisbee i hagen, det var stas.























I går var vi på tur ved Frognerseteren, og ved Øvresetertjern
prøvde vi å friste han med en liten svømmetur, men han er litt skeptisk enda. Han vet jo ikke at han kan svømme stakkars!

Men det var ihvertfall deilig og avkjølende å labbe rundt i vannet.

mandag 30. mai 2011

Internett på sykehus

ække mye å skryte av altså... men for all del, takk for at vi får internett her... har en skjerm hver ved sengen... Men, det er mer til irritasjon enn glede. Ihvertfall for min del. Minner meg bare om internetten som jeg ikke får ta del i. For jeg kommer meg ikke inn på hotmailen og får sjekket mail, ikke får jeg kommentert statuser på facebook heller... og å skrive langt på nett er ganske slitsomt i og med at det ikke er noe tastatur, men en trykkskjerm. Og jeg skal jo ikke bare leke på nettet heller, jeg har jo viktigere ting å gjøre! Bryllupsplanlegging!! Er jo nesten bare 2 mnd igjen til bryllupet nå, og her ligger jeg på sykehuset og later meg.

Heldigvis har jeg verdens snilleste Kristian som dro på Elkjøp og skaffet meg mobilt bredbånd, så nå kan jeg surfe, og leke, og skrive og planlegge alt jeg orker mens jeg er innlagt er på sykehuset!! :D Hurramegrundt!

Apropos bryllup, vi bestilte sjakett til Kristian for ca. en mnd siden. Skreddersydd fra Kina. Det kostet hele 1700kr inklusive frakt, og vi fikk det levert på døra etter 3 uker. Og det så kjempeflott ut!! :D Så vil absolutt anbefale Taylor4less til andre som trenger dress eller andre skreddersydde herreklær

lørdag 28. mai 2011

Blogg fra sykehussengen

Bloggingen fra min side har det blitt dårlig med for tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å gjøre noe som helst de siste mnd, det gjelder også blogging. Men på torsdag så ble jeg lagt inn igjen her på Diakonhjemmet sykehus for et rehabiliteringsopphold, og her har jeg ihvertfall mye tid, så det bør også kunne bli tid til litt blogging. Men... hvor mye interessant har man å blogge om når man er inne på sykehus? Jeg skal heller se om jeg kan fortelle litt hva som har skjedd de mnd jeg ikke har fått blogget tror jeg... om ikke det plutselig skulle dukke opp noen sensasjonelle hendelser mens jeg er her inne.

Det er ihvertfall ikke synd på meg, sånn som mange tenker om de som er på sykehus. Jeg har valgt dette helt frivillig, og gjør det for å lære mer om hvordan jeg kan leve med mine sykdommer, hvordan takle hverdagen, og hvordan få et så godt liv som mulig på tross av at jeg har bekhterev og fibromyalgi.

Jeg blir tatt utrolig godt vare på her på Diakonhjemmet, masse hyggelige sykepleiere og leger og andre fagpersoner som er her for å hjelpe meg. Og ikke minst, maten er faktisk veldig god!

Nok sykdom for i dag :P Ha en strålende helg :D

tirsdag 17. mai 2011

søndag 15. mai 2011

Biff Bourguignon

I går hadde vi mamma, pappa og ene broren min på besøk, og jeg prøvde meg på en ny rett. Har smakt den før, så visste det var godt. Det er vel en ganske kjent fransk rett. Enkelt å lage, men litt tidkrevende da det skal stå og koke lenge.

Til ca. 6 personer

1 ss olje
1 ss smør

200g bacon i terninger

1,2 kg grytekjøtt (jeg brukte bankekjøtt)

3 løk

2 laubærblad

3 fedd hvitløk finhakket

3 gulerøtter delt i biter på 3-4 cm

2 selleristenger delt i biter på 3-4 cm

400 g sjampinjong

1 liten pk tomatpure

1 flaske rødvin

20 sjalottløk hele

Salt og nykvernet pepper

Stek bacon i olje og smør på svak varme i en stor gryte. Ta baconet ut av pannen, men la mesteparten av fettet bli igjen.

Skru opp varmen. Brun kjøttet i flere omganger i baconfettet. Legg til side etter hvert som det blir ferdig.

Skru ned varmen igjen. Ha i løk og laubærblad og stek på lav varme til løken blir blank (ca 8-10 min) Tilsett hvitløk, rør rundt og stek videre i et par minutters tid.

Tilsett gulrøtter og selleristang, rødvin og brunet kjøtt. Kok opp og la småkoke på veldig svak varme i 2 timer.

Skrell småløkene. Brun dem raskt i en stekepanne, ha dem i gryten og la småkoke en halvtimes tid til.


Serveres med poteter til

onsdag 11. mai 2011

På tur med bullmastiffklubben



På søndag var vi på tur ved sognsvann med bullmastiffklubben. Det var utrolig morsomt å møte andre bullmastiffer, og særlig se de flotte voksne. Blir stas når Ibsen blir sånn. Selv om han er utrolig søt nå. Virket også som Ibsen koset seg masse, og syntes det var gøy å leke med andre som lekte på samme måte som han.

Her er bilde av hundene som kjøler seg ned i Sognsvann