tirsdag 26. juli 2011

Mitt lille land

De siste dagene har vært rare... uforståelige... Jeg klarer fortsatt ikke helt ta inn over meg det som har skjedd. Det har skjedd her... i Oslo, Utøya.. i Norge.

TVen har stått på stort sett hele tiden her i huset for at vi skal prøve å få med oss og ikke minst prøve å forstå. Men hvordan KAN man forstå?

Mine tanker går til de etterlatte, og ikke minst de som overlevde på Utøya og opplevde de grusomme timene der. Jeg er i tillegg stolt av mitt lille land i en tid som denne. Måten de norske lederene har taklet denne hendelsen, og redningsmannskaper har stått på for å hjelpe er beundringsverdig.

Det var flott å se i går at tusener på tusener viste drapsmannen at vi står sammen, og blir bare sterkere etter dette.

President Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down."
Prime Minister Stoltenberg 22/7: "We will retaliate with more democracy"


fredag 22. juli 2011

Bryllupsforberedelser



I dag har jeg fått somlet meg til å gjøre litt bryllupsforberedelser. Det er jo snart bare to uker igjen nå, så på tide å få alt klart. Er ikke mye som gjenstår, annet enn litt baking. Men det satt jeg da i gang med i dag.

Og siden Kristian jobber for at dressen
skal passe perfekt og prøver holde seg unna godsaker så deler han på jobben som bolleskraper med Ibsen...

Og Ibsen sier ikke nei takk til noe spi
selig...


mandag 11. juli 2011

Halvveis til Herman!

I dag er det ca. 20 uker til jeg blir mamma for første gang. Det er så rart, og fortsatt vanskelig å forstå, men jeg gleder meg utrolig mye, VI gleder oss utrolig mye. Det er faktisk 16 uker siden vi fant ut jeg var gravid nå, og det var bare ved en tilfeldighet... Jeg dro til legen etter masse mas fra mamma og Kristian siden jeg hadde en øm kul under armen... Selv ville jeg bare avvente, vanligvis er jo sånt bare litt hovne lymfekjertler.
Men jeg dro nå... og hos legen så kjente jo han på armene og litt rundt, og da han kjente på puppene mine så hylte jeg til, for det var VONDT! Så da spøkte jeg med, "Kanskje jeg er gravid? He he..." Og legen bare stoppet opp og så på meg og så tok vi en graviditetstest for sikkerhets skyld... og jammen var jeg ikke det. Og glad var jeg for at mamma og Kristian maste meg til legen!

1. juli var vi på ultralyd, og da fikk vi vite at vi ventet en liten gutt. Navnet var allerede klart både til jente og gutt, han skal hete Herman, etter farfaren til Kristian.
Magen har begynt å vokse litt nå, så det blir jo mer og mer klart for oss hver dag som går at det faktisk er noen inni der. Men herrlighet så rart... Og alt som skjer uke for uke...
Vi har ikke gått til anskaffelse av mye babyting enda, vogn, bilsete og seng foreløpig. Men resten tenker jeg vi tar etter bryllupet. Har liksom nok med bryllupsplanlegging en mnd fremover nå.

Men vi gleder oss masse til
lille Herman kommer og hilser på oss i slutten av november.