torsdag 16. desember 2010

Gamlemor Bente

Og når jeg i dag kaller meg gamlemor, så tenker jeg ikke på at jeg snart fyller 30. 30 er da ingen alder. Men når man klager over gikta, får med seg gripetang og strømpepåtrekker fra sykehuset, og snart får badekarsete levert på døra, det er da man kan begynne glede seg til å bli pensjonist. Om man ikke allerede er det da.

Jeg er litt oppgitt og litt lettet i dag
etter mitt besøk hos ergoterapeut. Jeg har funnet ut at jeg trenger litt hjelp for å klare meg i hverdagen... selv om det er ganske kjipt å innse det. Det er liksom ingen vei utenom lenger da... jeg ER kronisk syk... sånn er det bare. Jeg må til og med ha hjelpemidler liksom. Samtidig så er det deilig å få hjelp slik at ting blir litt lettere.

Jeg har problemer med å dusje her hjemme siden det bare er badekar. Før så kunne jeg stå på knærne eller bare sitte i badekaret å dusje, men de siste årene så går ikke det. Eller det går jo, men da klarer jeg ikke komme meg opp igjen. Så derfor så skal jeg nå få meg et badekarsete som gjør at jeg kan klare dusje likevel. For i halvannet år jeg nå har bodd her har jeg måttet bade hver gang jeg vil bli ren. Og det er jo litt tidkrevende da.

I tillegg har jeg fått en gripetang som kan hjelpe meg å ta opp ting fra gulvet. Jeg har, uansett form store problemer med å klare bøye meg helt ned til gulvet. Eller det går jo det og, men også der er problemet å komme seg opp igjen. Og så får jeg gjerne ganske vondt av all denne bøyinga. Men gripetanga kan hjelpe på det.

Det siste hjelpemidlet var jeg veldig usikker på, for det høres virkelig ut som noe for gamle damer... I tillegg var det bilde av en meget gammel dame på pakningen... typisk... det finnes faktisk unge med gikt også, for tenk! Vi trenger ikke å bli minnet på at gikt er noe forbeholdt gamle damer... Men ja... en strømpepåtrekker faktisk. Jeg var skeptisk helt frem til jeg fikk prøvet den, for den var faktisk ganske smart. Og det er jo ikke sånn at jeg behøver bruke den hver dag. De fleste dagene klarer jeg, etter litt om og men å få på meg sokkene mine helt på egenhånd. Men de vanskelige dagene kan en slik være kjekt å ha. Så jeg takket pent og stappet den i veska, og så gikk jeg hjem og vekket Kristian med å klype han i nesa med gripetanga :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar