Hunder

Jeg har et ambivalent forhold til hunder. Jeg er redd hunder, hunder irriterer meg, men så er de fryktelig søte og jeg har veldig lyst på en. Nå er jeg ikke redd alle hunder da, men alle jeg ikke kjenner, særlig de som bjeffer og er løse. Og nesten alle hundeeiere synes sin hund er den beste og snilleste i verden og det er jo iiiingen problemer med å la den gå løs... Men for oss som er redd hunder så er det ikke veldig gøy... Og små hunder kan være søte, men så bjeffer de så veldig, og når man prøver sove om morgenen men blir vekket av bjeffing så er de ikke så søte lenger.

Men likevel, jeg, eller vi har fryktelig lyst på hund. Vi kan tenke oss boxer, eller bullmastiff. Men boxere er nok litt veldig aktive for oss, så det heller mer og mer mot bullmastiff. De er utrolig fine syns jeg, og så har de så behagelig lynne, rolige og trygge. Og så skal de bli glad i hele familien og omgangskretsen. Det syns jeg er bra, for da slipper jeg at noen er redd min hund. Selv om ingen blir redd min hund såklart, for den kommer jo til å være den søteste og beste og snilleste i verden. Men jeg lover, jeg skal ha den i bånd på tur, alltid!