Å mislykkes som forelder

Det er bare å innse det...

Nederlaget er et faktum!!

Jeg har mislykkes som mor... Ihvertfall i følge mine planer som jeg laget på forhånd.

Når det kom til TV titting for eksempel! Barna våre skulle ikke bli introdusert for TV før de ihvertfall visste hva det var! Men det var før jeg visste at:

- om jeg vil ta oppvaskmaskinen midt på dagen, må jeg regne med at små barnehender tar ut skitne tallerkner av oppvaskmaskinen fortere enn jeg rekker sette inn. De samme hendene syns det er kjempestas å demontere oppvaskmaskinen, og ikke minst syns eieren av de hendene at det å klatre inn i en tom oppvaskmaskin er den smarteste ideen på lang lang tid!

- om jeg må på do, så må jeg enten tisse i buksa, eller vente til barna har lagt seg. Ihvertfall om jeg vil unngå klatring i vinduskarmer og krabbing på bordet.

- jeg blir så sliten i løpet av en dag at jeg bare MÅ legge med ned på sofaen litt. Men at det kan jeg bare glemme, for før halve kroppen har fått lagt seg ned så skjer det et eller annet i andre enden av rommet.

- når jeg skal lage middag må jeg regne med at buksa mi havner nedpå knærne titt og ofte, da søte små barnehender liker å dra i buksebeina mens mor rører i gryter.

- å ta telefoner på dagtid er en umulighet, ihvertfall om man ønsker høre hva personen i andre enden sier.

Så jeg innrømmer det her og nå. Herman kan navnet både på Bikkis (Mikke Mus) og Jake, fra Disney Junior. Og Olav storkoser seg med drømmehagen! Og mor, hun får tatt oppvaskmaskinen, tatt telefoner, laget mat med buksa akkurat der den skal være, tisset på do, og får seg også en pust i bakken, eller sofaen i ny og ne.