Når barna ikke vil sove...

Jeg vet ikke om det finnes noe som er så frustrerende og slitsomt som når de små ikke sover når kvelden kommer... En dag full av aktivitet sliter ut en stakkars voksen, som da er meget klar for å slenge kroppen i sofaen, spise og drikke alt det man ikke har rukket få i seg tidligere på dagen, og få sin daglige dose med søppel TV.

Man har såvidt grepet taket om fjernkontrollen, før det hyles over babycallen. "Hvem av dem var det?" "Det er din tur nå, er det ikke?"

Sukk...

Labbe opp igjen for å hysje på eller bare gi smokk, og forhåpningsfull gå ned igjen...

Halvveis nede i trappa hører man nok et hyl... Og før klokka er 20.00 på kvelden har både mor og far kapitulert og gått opp og lagt seg. Kortere vei til barnas soverom...

Tror dette er en kjent situasjon for de fleste som har barn... Vi har hatt en liten gutt her som ikke har sovet rolig en eneste natt siden han ble født. Det har gjerne vært 20-30 ganger vi har vært inne hos han hver natt. Men nå ser det endelig ut til å ha roet seg litt. Jeg tror vi har prøvd det meste for å bedre søvnen, men ingenting har hjulpet:

-Lys på rommet
-Mørkt på rommet
-Kaldt på rommet
-Musikk på om natta
-Drikke
-Smertestillende i tilfelle vondter
-Kosedyr i senga
-Haugevis med smokker i senga

og lista kunne nok fortsatt langt nedover...

Løsningen, ser ut til å ha vært å droppe dyne... Gutten var for varm, og uten dyna sover han flere lange perioder hver natt. Noen ganger til og med natta gjennom!

 Alle barn har jo kvelder og netter de sover dårligere, som her i går hvor yngstemann var skikkelig sylte forkjøla og ikke fikk puste gjennom nesa. Det var jo krise, for da kunne han ikke ha smokken!! Så da ville han ikke sove, og var meget fornøyd over å bare sitte i senga si og skravle klokka ti på kvelden...

Jo da, det er klart det er slitsomt! Men å møte et sånt glis varmer et mammahjerte, også midt på nattan!