Sommer og grillings!

I kveld har vi kost oss ute i Landeparken med grilling og leking.






 














Det var masse lekeapparater der, så Herman hadde jo ikke tid til å sitte stille.
















Det var såvidt han tok seg tid til å trøkke ned en pølse, men jeg tror det smakte litt godt.

Og Olav koste seg fælt med pølsebrød!
















Siden både jeg og Kristian er syke, så har vi i vår vært så heldige å ha ei dame her en gang i uka som hjelper oss litt. Hun har gått tur med guttene, eller lekt inne med de, så mor og far har fått slappet av litt, eller bare rett og slett fått ryddet litt i huset. Det er ikke så lett å få tid til alt sånt med to søte små.



 Prosjektet vi har fått hjelp gjennom heter Home Start og er et tilbud til småbarnsfamilier som kan trenge litt hjelp i hverdagen. Det har vært helt fantastisk for oss å få litt ekstra hjelp, og så er det så flott at det finnes sånne mennesker der ute, som gjør dette helt frivillig!

 I dag så var det da sommeravslutning, og vi grillet og lekte og koset oss.

Da er jeg påmeldt

Da sto det jammen meg svart på hvitt på dataen her, på tide å orke å jogge lenger enn til porten!!!

Er det mulig for meg å løpe halvmaraton...

om fire mnd??? Eller løpe og løpe... Gjennomføre er vel et rettere ord. Jeg trenger et mål, noe å jobbe mot, og som ikke er alt for langt frem i tid, for jeg er så utålmodig... Så da har jeg liksom snust litt på Oslo maraton. Og ikke på 3km, eller 10km... men halvmaraton. Jeg er en sofagris, utrent, sliten og revmatiker... er det mulig? Jeg vet ikke, men jeg har fryktelig lyst til å prøve...

Det bør kanskje også nevnes, jeg HATER å jogge.... det gjør jo vondt! Men jeg har lyst til å bli glad i det, jeg håper jeg blir glad i det før det har gått 4 mnd, for å si det sånn. For å løpe/jogge/gå 21 km og hate det må være ganske ubehagelig.

Jeg har fire mnd på meg, jeg må klare 21 km på 3,5 timer for ikke å bli stoppet, og målet mitt er kun det å komme i mål, alt raskere enn 3,5 timer er en bonus.

Treningen har startet! Wish me luck!

Jeg har plassert min blogg i Sarpsborg på norske bloggkart!

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

andre blogger om trening

Behovet for å forklare...

Jeg snakker mye om det her inne på sykehuset... Jeg har et behov for å forklare, for å bli forstått, og jeg er så alt for redd for hva folk rundt meg tror når jeg ikke klarer være med på ting, eller må gå tidlig hjem. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å gi blaffen i hva andre mener, men samtidig så er det jo viktig at familie og venner rundt meg forstår at det ikke er det at jeg ikke VIL som er problemet. At jeg ikke er lat.

Jeg kom akkurat over noe, som noen har skrevet... om det å være kronisk syk ,eller leve med kroniske smerter. jeg aner ikke hvem, men jeg syns mye av det var fint skrevet så jeg fikk lyst til å poste det her.

Jeg vil bare først si at jeg ikke er enig i alt som står her. Jeg syns bare det er koselig at folk bryr seg, og om venner vil komme med råd til mirakelkurer som kan hjelpe meg så vil jeg gjerne høre det. Det finnes så mye rundt om, at det er ikke sikkert jeg har fått med meg alt.

Og om jeg er dag ser bedre ut, eller virker i bedre humør, så vil jeg gjerne høre om det. Jeg syns det er koselig å få positive kommentarer, og jeg kan også ha bedre og dårligere dager.

Men, her er det ihvertfall:

"BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE:

Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

"« Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske . Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

"« Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

"« Vær så snill og forstå det være orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag, hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de meste tilfeller, vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av det hardeste og meste frustrerende komponenter av kronisk smerte.


« Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!¨ Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan .

« Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider i for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode av tid mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvalesering stiden, som kan være intens. Du ikke leser det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

« Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

« Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspenne nde nettverk (både på og utenfor Internet) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

« Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstande n av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye."

Forfatter ukjent

Internett på sykehus

ække mye å skryte av altså... men for all del, takk for at vi får internett her... har en skjerm hver ved sengen... Men, det er mer til irritasjon enn glede. Ihvertfall for min del. Minner meg bare om internetten som jeg ikke får ta del i. For jeg kommer meg ikke inn på hotmailen og får sjekket mail, ikke får jeg kommentert statuser på facebook heller... og å skrive langt på nett er ganske slitsomt i og med at det ikke er noe tastatur, men en trykkskjerm. Og jeg skal jo ikke bare leke på nettet heller, jeg har jo viktigere ting å gjøre! Bryllupsplanlegging!! Er jo nesten bare 2 mnd igjen til bryllupet nå, og her ligger jeg på sykehuset og later meg.

Heldigvis har jeg verdens snilleste Kristian som dro på Elkjøp og skaffet meg mobilt bredbånd, så nå kan jeg surfe, og leke, og skrive og planlegge alt jeg orker mens jeg er innlagt er på sykehuset!! :D Hurramegrundt!

Apropos bryllup, vi bestilte sjakett til Kristian for ca. en mnd siden. Skreddersydd fra Kina. Det kostet hele 1700kr inklusive frakt, og vi fikk det levert på døra etter 3 uker. Og det så kjempeflott ut!! :D Så vil absolutt anbefale Taylor4less til andre som trenger dress eller andre skreddersydde herreklær

Blogg fra sykehussengen

Bloggingen fra min side har det blitt dårlig med for tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å gjøre noe som helst de siste mnd, det gjelder også blogging. Men på torsdag så ble jeg lagt inn igjen her på Diakonhjemmet sykehus for et rehabiliteringsopphold, og her har jeg ihvertfall mye tid, så det bør også kunne bli tid til litt blogging. Men... hvor mye interessant har man å blogge om når man er inne på sykehus? Jeg skal heller se om jeg kan fortelle litt hva som har skjedd de mnd jeg ikke har fått blogget tror jeg... om ikke det plutselig skulle dukke opp noen sensasjonelle hendelser mens jeg er her inne.

Det er ihvertfall ikke synd på meg, sånn som mange tenker om de som er på sykehus. Jeg har valgt dette helt frivillig, og gjør det for å lære mer om hvordan jeg kan leve med mine sykdommer, hvordan takle hverdagen, og hvordan få et så godt liv som mulig på tross av at jeg har bekhterev og fibromyalgi.

Jeg blir tatt utrolig godt vare på her på Diakonhjemmet, masse hyggelige sykepleiere og leger og andre fagpersoner som er her for å hjelpe meg. Og ikke minst, maten er faktisk veldig god!

Nok sykdom for i dag :P Ha en strålende helg :D

Søndag og 1. mai

Nå er det virkelig ikke lenge til sommer!! Det føles jo allerede som sommer, men jeg sitter nesten fortsatt og venter litt på snø. Det har jo snødd 17. mai tidligere år. Måtte bare legge inn et sommerlig bilde, og da ble det et fra Hong Kong, hvor jeg var for nøyaktig to år tilbake. Så fikk jeg mimret litt også.





I dag skal jeg gjøre ingenting. Som i virkelig ingenting altså. Jeg var jo på sykehuset her før påske og da prøvde de å lære meg å slappe av og hvile, for det er veldig viktig for at jeg skal klare å komme meg gjennom dagene. Jeg er flink til å gjøre ingenting egentlig, men når jeg først skal gjøre noe så gjør jeg gjerne for mye. Så når jeg skal ut og gå turer med Ibsen nå, så får jeg maks lov til å gå i 20 minutter et par ganger i uka, og en tur på maks 1 time en gang i uka. Det høres sikkert veldig lite ut, men jeg blir faktisk skikkelig sliten. Men jeg merker det ikke før jeg kommer hjem, så derfor må jeg begrense meg før jeg merker jeg blir sliten. Og siden vi var i frognerparken og lekte og gikk tur i går, så er det slappe av dag i dag.


God søndag! Og hurra for mai og vår!

Jeg er her fortsatt!

Tenkte bare jeg skulle si fra, i tilfelle noen lurte :P

Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet noe her. Faktisk er det 2 uker siden. Men det har vel sine naturlige årsaker. Det er ikke det at det plutselig har blitt helt tomt i hodet mitt, men 1. mars overtok vi den nye leiligheten, og siden det har vi brukt det overskuddet vi har hatt der borte. Jeg har altså rett og slett ikke orket å blogge. Vet det kan være vanskelig å forstå at det kan være slitsomt å ligge i senga og bare skrive noen ord på pcen. Men jeg syns faktisk det. Jeg kan jo ikke bare skrive, jeg må tenke bittelitt og. Det har vært to morsomme uker, men samtidig har de vært kjedelige. For formen har vært elendig. Jeg har ikke kommet meg på jobb i det hele tatt i det siste, jeg har hatt en del vondt og vært tom for energi. I tillegg har jeg våknet alt for tidlig om morgenen så nattesøvnen min har vært på 4-5 hver natt i gjennomsnitt.

MEN, slutt på klaging! I går var vi og smakte på bryllupsmaten på Voksenåsen. Det smakte FANTASTISK! Vi smakte på to forretter, to hovedretter og to desserter, for å ha litt å velge i. Vi tror vi har klart å bestemme oss for hovedrett og dessert, men det spørs om vi ikke må opp en tur til for å finne ut av forretten. Det var jo litt ødeleggende for slankekuren vår dette, men det var en planlagt sprekk, og ganske viktig oppgave, så da må det være lov. Og så var det jo så himmelsk godt, at det var verdt det. Jeg har forresten gått ned 10 kg hittil, og er meget fornøyd.

Vurdering sykehuskuren

DA er jeg ferdig med sykehuskuren og har begynt å spise litt normalt et par dager. Jeg gikk totalt på kuren i 11 dager, og gikk ned 7 kg. Men reelle kilo blir nok nærmere 5, for jeg gikk opp litt med en gang jeg begynte spise vanlig igjen. Det er alltid sånn det er etter en så streng kur, for man mister mye vann. Men jeg syns ikke 5 kg på 11 dager er særlig dumt heller. Forlovelsesringen har måttet bytte fra ringfinger til langfinger.

Jeg må si jeg ble rimelig lei suppe, men det hjalp godt å kunne spise grønnsaker og frukt de dagene det var lov. Syns absolutt det er verdt å tvinge i seg suppe i 10 dager for å få en så bra start.

I morgen starter ny og litt lengre diett på campkilo, en pulverkur i ketose. Den har jeg ikke prøvd før men mange har hatt utrolig bra resultat på den, så da prøver jeg det. Må jo raskt ned i vekt så jeg får bestilt kjole snart!

Ibsen er et matvrak

Men et veldig søtt et altså!!

Når han har spist forsikrer han seg mange ganger om at matskåla er tom før han forlater kjøkkenet. Likevel kommer han bare halvveis til stua før han må snu og sjekke kjøkkenet i tilfellet det har kommet mer mat der. Og når vi har vært borte på besøk tar det ikke lang tid før han finner ut hvor kjøkkenet er. Han elsker mat! Og all slags mat! Gulrøtter knasker han til den store gullmedaljen, samme med epler, og banan.

Og siden jeg går på diett nå, og i dag skulle spise kylling og salat, så tenkte jeg at DET umulig kunne være særlig spennende for en liten hund. Salat altså... kylling er veeeldig spennende. Men jo da, salaten gikk unna den og, så da fikk han få litt kyllingsalat å kose seg med han og da.

Slankekuren min går forøvrig strålende. Har gått ned 4kg på 5 dager, og har fortsatt 9 dager igjen av suppekuren, så dette lover bra. Snart klar for innkjøp av brudekjole!

Du ER flink

sa sykepleieren til meg da jeg i dag lovet henne å bli flinkere. Men jeg ER virkelig ikke det. Det føles ihvertfall ikke sånn. Nå har jeg gått fra sykemelding til arbeidsavklaringspenger. Noe som betyr at jeg har vært sykemeldt i over ETT år. Jeg vil så gjerne jobbe, men jeg får det bare ikke til. Eller kanskje helsa mi ikke vil... jeg vet ikke.

Jeg skal egentlig være 50% på arbeidsavklaringspenger, og 50% i jobb, men siden nyttår kan jeg telle på en hånd de dagene jeg har klart jobbe tror jeg. Det føles ikke bra. Å måtte ringe jobben gang på gang og si at jeg er for dårlig. Men ryggen vil virkelig ikke samarbeide, og det verste av alt er at jeg er så sliten. Jeg stopper opp i blant og lurer på om jeg bare er lat. Men sykepleieren forsikrer meg gang på gang om at det er ikke tilfellet, det å være sliten er en del av det å ha bekhterevs. Men jeg skal liksom helst trene, og være aktiv for å holde kroppen i form, og det klarer jeg ikke. Etter praten med sykepleier i dag så har jeg blitt litt motivert til å prøve nok en gang. Vi satt opp en timeplan for ting jeg skal gjøre i løpet av dagen, slik at jeg ikke blir liggende i senga hele døgnet. Det høres kanskje rart ut for noen, men for meg er det letteste å bare ligge i senga. Alt annet koster energi jeg ikke føler jeg har. Men ved å ligge i senga hele dagen så blir jo ikke musklene brukt, og da blir det bare en ond sirkel. Så nå SKAL jeg bli flinkere! Håper jeg klarer det!

Sykehuskuren

DA er jeg i gang, nå skal jeg inn i brudekjolen :D

Jeg er ikke 100% motivert, men jeg tenker at det kanskje forplikter bittelitt mer om jeg skriver det her og. Jeg starter med en skikkelig slankekur for å gå ned mye i starten og få motivasjon til å fortsette. Så i to uker har jeg planer om å gå på den såkalte sykehuskuren. Det er visst en kur som pasienter som skal inn til hjerteoperasjon blir satt på for å gå raskt ned i vekt, og den virker garantert. Jeg har prøvd den før og vet det virker, så dette skal bli bra. Det er en suppe som man lager i en svær gryte, og varmer seg opp litt av så ofte man er sulten, og det beste er at den faktisk smaker veldig godt. Det er begrenset hvor lyst man har på suppe den tiende dagen, men hva gjør man ikke for skjønnheten?

Det finnes mange varianter av denne rundt omkring, men her er den jeg bruker:

2 bokser hakkede tomater (velg smak selv)
2 store purreløk
1 pk Mr lee nudler
1 bunt stangselleri
2 bokser med brekkbønner
2 grønne paprika
0,8 kg gulrøtter
Kylling eller kjøttbuljong ca 2 liter eller etter ønsket konsistens

Hakk grønnsakene i så store biter du selv ønsker og kok opp sammen med buljong og tomater. Tilsett nudlene de siste 3-4 minuttene. Jeg knekker de opp så de fordeler seg i gryta.

Denne suppa skal spises gjennom hele uka, spis så mye du vil... Det sies at jo mer du spiser jo mer går du ned i vekt fordi den øker forbrenninga!!
(Frokost lunsj middag og kvelds)

Følg denne dietten:

DAG 1: Suppe og all slags frukt unntatt banan

DAG 2: Suppe og grønnsaker rå eller kokte Salat er godt!
Ikke ERTER MAIS eller Tørre BØNNER
Du kan spise en bakt potet til middag m litt smør
Feks kryddersmør.

DAG 3: Suppe, frukt (-banan) og grønnaker (ikke bakt potet)

DAG 4: Suppe minst 3 bananer og så mye skummet melk du orker

DAG 5: Suppe, 280-560g biff og 4 tomater
suppe minst en gang

DAG 6: Suppe, så mye biff du vil og grønnsaker.Husk suppen også!

DAG 7: Suppe, grønnsaker, brun ris og usukret juice.
Brun ris kjøpes i helsekost eller utenlandsk forr.
kan blandes i suppa eller i salat...

Isteden for biff kan man spise grillet kokt eller bakt kylling (uten skinn!) eller grillet fisk. Kroppen trenger proteiner!!

NEI!!!!
Ikke brød alkohol eller kullsyre drikker.
Ikke stekt mat utenom biffen.

JAAA!!!
Masse vann 6-8 glass pr dag. Kaffe og te er lov usukret.
Tranebærjuice og skummet melk.

Man skal ikke fortsette på dietten hvis man går ned over 7,5 kg i løpet av ei uke... da må man vente minst 2 dager

Ikke drikk alkokol før det er gått minst 24 timer etter avsluttet diett pga fettsamling i kroppen.

Nytt år, nye muligheter!

Denne jula har for min del så og si bare føket forbi. Jeg startet jula med omgangssyke, ble tilnærmet frisk nyttårsaften før jeg natt til 2. januar startet en ny runde omgangssyke. Det er vel det nedsatte immunforsvaret jeg har pga medisiner som fører til at jeg så lett blir smitta og er syk såpass lenge. Det fine med det er at jeg nesten ikke har orket noe julemat slik at vekta har gått nedover, selv om det er jul :D Så da har jeg fått en kickstart på vektnedgangen jeg hadde planlagt på nyåret.

Jeg ser frem i mot et nytt år, masse spennende som skal skje i mitt liv i 2011. Nå først skal vi søke om lånetilsagn og begynne se oss om etter leilighet, så får vi en liten bullmastiffvalp om et par-tre uker, Ibsen, og til sommeren blir det bryllup. Med forbehold om at ikke alle datoer er holdt av i kirke og lokale. Håper de svarer meg snart så jeg kan be folk holde av datoen.

Godt nytt år :)

Gamlemor Bente

Og når jeg i dag kaller meg gamlemor, så tenker jeg ikke på at jeg snart fyller 30. 30 er da ingen alder. Men når man klager over gikta, får med seg gripetang og strømpepåtrekker fra sykehuset, og snart får badekarsete levert på døra, det er da man kan begynne glede seg til å bli pensjonist. Om man ikke allerede er det da.

Jeg er litt oppgitt og litt lettet i dag etter mitt besøk hos ergoterapeut. Jeg har funnet ut at jeg trenger litt hjelp for å klare meg i hverdagen... selv om det er ganske kjipt å innse det. Det er liksom ingen vei utenom lenger da... jeg ER kronisk syk... sånn er det bare. Jeg må til og med ha hjelpemidler liksom. Samtidig så er det deilig å få hjelp slik at ting blir litt lettere.

Jeg har problemer med å dusje her hjemme siden det bare er badekar. Før så kunne jeg stå på knærne eller bare sitte i badekaret å dusje, men de siste årene så går ikke det. Eller det går jo, men da klarer jeg ikke komme meg opp igjen. Så derfor så skal jeg nå få meg et badekarsete som gjør at jeg kan klare dusje likevel. For i halvannet år jeg nå har bodd her har jeg måttet bade hver gang jeg vil bli ren. Og det er jo litt tidkrevende da.

I tillegg har jeg fått en gripetang som kan hjelpe meg å ta opp ting fra gulvet. Jeg har, uansett form store problemer med å klare bøye meg helt ned til gulvet. Eller det går jo det og, men også der er problemet å komme seg opp igjen. Og så får jeg gjerne ganske vondt av all denne bøyinga. Men gripetanga kan hjelpe på det.

Det siste hjelpemidlet var jeg veldig usikker på, for det høres virkelig ut som noe for gamle damer... I tillegg var det bilde av en meget gammel dame på pakningen... typisk... det finnes faktisk unge med gikt også, for tenk! Vi trenger ikke å bli minnet på at gikt er noe forbeholdt gamle damer... Men ja... en strømpepåtrekker faktisk. Jeg var skeptisk helt frem til jeg fikk prøvet den, for den var faktisk ganske smart. Og det er jo ikke sånn at jeg behøver bruke den hver dag. De fleste dagene klarer jeg, etter litt om og men å få på meg sokkene mine helt på egenhånd. Men de vanskelige dagene kan en slik være kjekt å ha. Så jeg takket pent og stappet den i veska, og så gikk jeg hjem og vekket Kristian med å klype han i nesa med gripetanga :D

Tannpine!!

Fatter ikke at det er mulig... nå har jeg hatt tannpine i hele høst... knasket smertestillende uten like... men hvordan er det mulig å ha tannpine nå?? Hadde et par hull som måtte tas sist kontroll, og tok siste av de hullene over sommeren. Da ba jeg hun også sjekke om det var noe nytt som hadde skjedd siden kontrollen, og alt var fint sa hun... Så gikk det ikke mer enn et par uker, så hadde jeg tannpine igjen. Jeg sa fra til tannlegen og hun sa det var vanlig etter fyllinger... Men det skulle gå vekk da... min blir jo bare verre og verre... spørs om det ikke blir en ny tannlegetur snart... Fry søren... jeg er ikke akkurat veldig glad i tannleger heller... typisk at jeg skulle få utdelt så teite tenner :(

Trening

Forrige uke meldte jeg meg inn på Elixia igjen. Etter å ha vært støttemedlem der i x antall år meldte jeg meg ut. Men etter et par mnd fant jeg ut at NÅ skal jeg begynne å trene, nå som jeg endelig har meldt meg ut... så da måtte jeg jo melde meg inn igjen da. Det er ikke bare mitt hode som fant ut jeg måtte trene da. Fikk klar beskjed av legen min på sykehuset at jeg må prøve å trene for det kan kanskje hjelpe på slitenheten og formen ellers. Og da er det jammen verdt et forsøk. Særlig om jeg i samme slengen kan bli litt slankere. Så på torsdag var jeg på zumba og i morgen har jeg en time med personlig trener som jeg håper kan motivere meg litt.

Å leve med en kronisk sykdom

I går var jeg på sykehuset for å starte opp med nye medisiner. Humira, som jeg har gått på siden i våres har ikke hatt så god virkning som man hadde håpet, jeg er fortsatt sykemeldt, har en del vondt og er veldig sliten, fatigue som de lærde kaller det :P Nå skal jeg starte opp på noe som heter Simponi, det er i samme gaten som Humira og også er sprøyter man setter selv. Så jeg måtte inn på sykehuset og lære hvordan man gjør det, og sitte der en stund for å se om jeg fikk noen allergiske reaksjoner. Jeg håper virkelig disse fungerer. Jeg spurte legen min om hva de gjorde om ikke disse virket, og fikk til svar at da prøver vi nye. Men jeg lurte på hva som skjer om ingen av medisinene fungerer, om jeg kan risikere å ha det sånn som dette resten av livet, og det kunne visst hende.

En ting er vondtene. De kommer og går som de vil, og det kan til tider være så smertefullt at tårene spretter. Men de er konkrete, og de er lette å forklare for omverdenen. Det jeg syns er verst med dette er at jeg hele tiden er så sliten, uten å ha gjort noe. At alt koster. Jeg må velge om jeg skal vaske klær eller treffe venner, jobbe eller ta oppvasken, for jeg har ikke sjans til å klare mer enn en av tingene på en dag. Det er en ting å avlyse venneavtaler når man har så vondt at man ikke klarer å gå. Det er forståelig. Men å si at jeg er så sliten at jeg ikke orker, det syns jeg er mye mer vanskelig. Jeg føler meg lat, selv om jeg vet det er en grunn til at det er sånn. Heldigvis har jeg venner som holder ut, og støtter meg til tross for at jeg må avlyse avtale på avtale, og en jobb med kolleger som er veldig tålmodige.

Jeg leste en historie som blir kalt "The Spoon Theory" som beskriver dette å leve med en kronisk sykdom veldig godt. Jeg kopierer det ikke inn her, for da blir dette innlegget mye lenger enn det allerede er, men fortellingen kan leses her: www.butyoudontlooksick.com

Datanerd

Jo, jeg kan vel innrømme jeg er det... bittelitt... og det året jeg har vært sykemeldt nå har mye av tiden min gått med på nett, med laptopen i fanget... Og laptopen blir varm, så jeg har fått merker på låret. I dag så jeg Dagbladet skrev om nettopp dette, at det er skadelig med laptopen i fanget. Les artikkelen

Så det spørs om jeg bør begynne å bruke den fine laptop puten jeg kjøpte meg på Ikea. Det er visst skadelig for PCen og. Så i tillegg til å redde huden min kan jeg forlenge livet til laptopen min.

Late dager i solen

Nå er det lenge siden jeg har vært innpå her... Hektisk innspurt til innlevering av bacheloroppgave fredag, og fredag kveld reiste vi mot Spania, min kjære og jeg. Begge to er i dårlig form for tiden og håper at kanskje varme og sol kan hjelpe på formen. Nå skal alt prøves så vi kanskje kan bli friske. Jeg er jo bedre allerede og tilbake i 50% jobb, men vet at varme hjelper på bekhterewsen min, så da er det fint med et par ukers ferie i Spania. Vi tok båten over til Danmark og startet fra Danmark lørdag morgen og ankom La Manga søndag kveld. Lang kjøretur, men med nok av cd-er med bilmusikk så ble det ganske så koselig i grunn. Nå skal det soles og spises masse god mat så vi blir gode og runde og brune til vi kommer hjem. Og forhåpentligvis ankommer jeg Norge som førskolelærer også.

Hurramegrundt!

Ripped Freak

I dag tok jeg min første dose Ripped Freak. De inneholder mye koffein, mer enn i koffeintabletter som ikke er lovlig i Norge, men disse er altså tillatt. Jeg mangler energi og overskudd til å få gjort ting i huset og ikke minst til å få trent, og har lest på nett at andre har hatt god effekt av disse. Så hvorfor ikke prøve? Sitter og skal lese til eksamen for tiden, og kanskje koffeinet til og med kan hjelpe litt til på konsentrasjonen.
I tillegg skal det være en slags fat burner, og det gjør den ikke akkurat mindre attraktiv i mine øyne. Jeg har nok fett å brenne av jeg :D

På pakken står det at man skal ta to om dagen, men det er en ekstra lapp på som sier at maks anbefalt dose koffein i Norge tilsvarer en slik kapsel. Så jeg starter med en ihvertfall.

Kapslene var store, men de var heldigvis ikke noe problem å få svelget likevel. Og så hadde de så stilig farge!

Kommer tilbake med vurdering av Ripped Freak når jeg har fått prøvd det i noen dager.