Mitt lille land

De siste dagene har vært rare... uforståelige... Jeg klarer fortsatt ikke helt ta inn over meg det som har skjedd. Det har skjedd her... i Oslo, Utøya.. i Norge.

TVen har stått på stort sett hele tiden her i huset for at vi skal prøve å få med oss og ikke minst prøve å forstå. Men hvordan KAN man forstå?

Mine tanker går til de etterlatte, og ikke minst de som overlevde på Utøya og opplevde de grusomme timene der. Jeg er i tillegg stolt av mitt lille land i en tid som denne. Måten de norske lederene har taklet denne hendelsen, og redningsmannskaper har stått på for å hjelpe er beundringsverdig.

Det var flott å se i går at tusener på tusener viste drapsmannen at vi står sammen, og blir bare sterkere etter dette.

President Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down."
Prime Minister Stoltenberg 22/7: "We will retaliate with more democracy"

Bryllupsforberedelser

I dag har jeg fått somlet meg til å gjøre litt bryllupsforberedelser. Det er jo snart bare to uker igjen nå, så på tide å få alt klart. Er ikke mye som gjenstår, annet enn litt baking. Men det satt jeg da i gang med i dag.

Og siden Kristian jobber for at dressen skal passe perfekt og prøver holde seg unna godsaker så deler han på jobben som bolleskraper med Ibsen...

Og Ibsen sier ikke nei takk til noe spiselig...

Halvveis til Herman!

I dag er det ca. 20 uker til jeg blir mamma for første gang. Det er så rart, og fortsatt vanskelig å forstå, men jeg gleder meg utrolig mye, VI gleder oss utrolig mye. Det er faktisk 16 uker siden vi fant ut jeg var gravid nå, og det var bare ved en tilfeldighet... Jeg dro til legen etter masse mas fra mamma og Kristian siden jeg hadde en øm kul under armen... Selv ville jeg bare avvente, vanligvis er jo sånt bare litt hovne lymfekjertler.
Men jeg dro nå... og hos legen så kjente jo han på armene og litt rundt, og da han kjente på puppene mine så hylte jeg til, for det var VONDT! Så da spøkte jeg med, "Kanskje jeg er gravid? He he..." Og legen bare stoppet opp og så på meg og så tok vi en graviditetstest for sikkerhets skyld... og jammen var jeg ikke det. Og glad var jeg for at mamma og Kristian maste meg til legen!

1. juli var vi på ultralyd, og da fikk vi vite at vi ventet en liten gutt. Navnet var allerede klart både til jente og gutt, han skal hete Herman, etter farfaren til Kristian.
Magen har begynt å vokse litt nå, så det blir jo mer og mer klart for oss hver dag som går at det faktisk er noen inni der. Men herrlighet så rart... Og alt som skjer uke for uke...
Vi har ikke gått til anskaffelse av mye babyting enda, vogn, bilsete og seng foreløpig. Men resten tenker jeg vi tar etter bryllupet. Har liksom nok med bryllupsplanlegging en mnd fremover nå.

Men vi gleder oss masse til lille Herman kommer og hilser på oss i slutten av november.

Behovet for å forklare...

Jeg snakker mye om det her inne på sykehuset... Jeg har et behov for å forklare, for å bli forstått, og jeg er så alt for redd for hva folk rundt meg tror når jeg ikke klarer være med på ting, eller må gå tidlig hjem. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å gi blaffen i hva andre mener, men samtidig så er det jo viktig at familie og venner rundt meg forstår at det ikke er det at jeg ikke VIL som er problemet. At jeg ikke er lat.

Jeg kom akkurat over noe, som noen har skrevet... om det å være kronisk syk ,eller leve med kroniske smerter. jeg aner ikke hvem, men jeg syns mye av det var fint skrevet så jeg fikk lyst til å poste det her.

Jeg vil bare først si at jeg ikke er enig i alt som står her. Jeg syns bare det er koselig at folk bryr seg, og om venner vil komme med råd til mirakelkurer som kan hjelpe meg så vil jeg gjerne høre det. Det finnes så mye rundt om, at det er ikke sikkert jeg har fått med meg alt.

Og om jeg er dag ser bedre ut, eller virker i bedre humør, så vil jeg gjerne høre om det. Jeg syns det er koselig å få positive kommentarer, og jeg kan også ha bedre og dårligere dager.

Men, her er det ihvertfall:

"BREV TIL FOLK UTEN KRONISK SMERTE:

Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skader i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som at tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

"« Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske . Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg -- fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over skole, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

"« Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noe av de tingene. Vær snill å ikke si, " Å, du virker bedre!" eller "Men De ser så frisk ut!¨. Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

"« Vær så snill og forstå det være orke å være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter, eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag, hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de meste tilfeller, vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av det hardeste og meste frustrerende komponenter av kronisk smerte.


« Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller " å kom igjen, jeg vet du klarer dette!¨ Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan .

« Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider i for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet for en kort eller en lang periode av tid mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvalesering stiden, som kan være intens. Du ikke leser det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

« Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

« Om De foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspenne nde nettverk (både på og utenfor Internet) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, da så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

« Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg meget hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstande n av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye."

Forfatter ukjent

Lille Ibsen er ikke så liten lenger

Han har faktisk blitt ganske stor. Vi har gitt opp å veie han, for det blir litt tungt å bære, men det er vel rundt 40kg han veier nå.














Han har jo faktisk blitt over et halvt år gammel også nå. Og bodd hos oss i litt over 4 mnd.

Han koser seg sånn ute, og på 17. mai var vi i Vestby og lekte med ball og frisbee i hagen, det var stas.























I går var vi på tur ved Frognerseteren, og ved Øvresetertjern prøvde vi å friste han med en liten svømmetur, men han er litt skeptisk enda. Han vet jo ikke at han kan svømme stakkars!

Men det var ihvertfall deilig og avkjølende å labbe rundt i vannet.

Internett på sykehus

ække mye å skryte av altså... men for all del, takk for at vi får internett her... har en skjerm hver ved sengen... Men, det er mer til irritasjon enn glede. Ihvertfall for min del. Minner meg bare om internetten som jeg ikke får ta del i. For jeg kommer meg ikke inn på hotmailen og får sjekket mail, ikke får jeg kommentert statuser på facebook heller... og å skrive langt på nett er ganske slitsomt i og med at det ikke er noe tastatur, men en trykkskjerm. Og jeg skal jo ikke bare leke på nettet heller, jeg har jo viktigere ting å gjøre! Bryllupsplanlegging!! Er jo nesten bare 2 mnd igjen til bryllupet nå, og her ligger jeg på sykehuset og later meg.

Heldigvis har jeg verdens snilleste Kristian som dro på Elkjøp og skaffet meg mobilt bredbånd, så nå kan jeg surfe, og leke, og skrive og planlegge alt jeg orker mens jeg er innlagt er på sykehuset!! :D Hurramegrundt!

Apropos bryllup, vi bestilte sjakett til Kristian for ca. en mnd siden. Skreddersydd fra Kina. Det kostet hele 1700kr inklusive frakt, og vi fikk det levert på døra etter 3 uker. Og det så kjempeflott ut!! :D Så vil absolutt anbefale Taylor4less til andre som trenger dress eller andre skreddersydde herreklær

Blogg fra sykehussengen

Bloggingen fra min side har det blitt dårlig med for tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å gjøre noe som helst de siste mnd, det gjelder også blogging. Men på torsdag så ble jeg lagt inn igjen her på Diakonhjemmet sykehus for et rehabiliteringsopphold, og her har jeg ihvertfall mye tid, så det bør også kunne bli tid til litt blogging. Men... hvor mye interessant har man å blogge om når man er inne på sykehus? Jeg skal heller se om jeg kan fortelle litt hva som har skjedd de mnd jeg ikke har fått blogget tror jeg... om ikke det plutselig skulle dukke opp noen sensasjonelle hendelser mens jeg er her inne.

Det er ihvertfall ikke synd på meg, sånn som mange tenker om de som er på sykehus. Jeg har valgt dette helt frivillig, og gjør det for å lære mer om hvordan jeg kan leve med mine sykdommer, hvordan takle hverdagen, og hvordan få et så godt liv som mulig på tross av at jeg har bekhterev og fibromyalgi.

Jeg blir tatt utrolig godt vare på her på Diakonhjemmet, masse hyggelige sykepleiere og leger og andre fagpersoner som er her for å hjelpe meg. Og ikke minst, maten er faktisk veldig god!

Nok sykdom for i dag :P Ha en strålende helg :D

Gratulerer med dagen!

Biff Bourguignon

I går hadde vi mamma, pappa og ene broren min på besøk, og jeg prøvde meg på en ny rett. Har smakt den før, så visste det var godt. Det er vel en ganske kjent fransk rett. Enkelt å lage, men litt tidkrevende da det skal stå og koke lenge.

Til ca. 6 personer

1 ss olje
1 ss smør

200g bacon i terninger

1,2 kg grytekjøtt (jeg brukte bankekjøtt)

3 løk

2 laubærblad

3 fedd hvitløk finhakket

3 gulerøtter delt i biter på 3-4 cm

2 selleristenger delt i biter på 3-4 cm

400 g sjampinjong

1 liten pk tomatpure

1 flaske rødvin

20 sjalottløk hele

Salt og nykvernet pepper

Stek bacon i olje og smør på svak varme i en stor gryte. Ta baconet ut av pannen, men la mesteparten av fettet bli igjen.

Skru opp varmen. Brun kjøttet i flere omganger i baconfettet. Legg til side etter hvert som det blir ferdig.

Skru ned varmen igjen. Ha i løk og laubærblad og stek på lav varme til løken blir blank (ca 8-10 min) Tilsett hvitløk, rør rundt og stek videre i et par minutters tid.

Tilsett gulrøtter og selleristang, rødvin og brunet kjøtt. Kok opp og la småkoke på veldig svak varme i 2 timer.

Skrell småløkene. Brun dem raskt i en stekepanne, ha dem i gryten og la småkoke en halvtimes tid til.

Serveres med poteter til

På tur med bullmastiffklubben

På søndag var vi på tur ved sognsvann med bullmastiffklubben. Det var utrolig morsomt å møte andre bullmastiffer, og særlig se de flotte voksne. Blir stas når Ibsen blir sånn. Selv om han er utrolig søt nå. Virket også som Ibsen koset seg masse, og syntes det var gøy å leke med andre som lekte på samme måte som han.

Her er bilde av hundene som kjøler seg ned i Sognsvann

Søndag og 1. mai

Nå er det virkelig ikke lenge til sommer!! Det føles jo allerede som sommer, men jeg sitter nesten fortsatt og venter litt på snø. Det har jo snødd 17. mai tidligere år. Måtte bare legge inn et sommerlig bilde, og da ble det et fra Hong Kong, hvor jeg var for nøyaktig to år tilbake. Så fikk jeg mimret litt også.





I dag skal jeg gjøre ingenting. Som i virkelig ingenting altså. Jeg var jo på sykehuset her før påske og da prøvde de å lære meg å slappe av og hvile, for det er veldig viktig for at jeg skal klare å komme meg gjennom dagene. Jeg er flink til å gjøre ingenting egentlig, men når jeg først skal gjøre noe så gjør jeg gjerne for mye. Så når jeg skal ut og gå turer med Ibsen nå, så får jeg maks lov til å gå i 20 minutter et par ganger i uka, og en tur på maks 1 time en gang i uka. Det høres sikkert veldig lite ut, men jeg blir faktisk skikkelig sliten. Men jeg merker det ikke før jeg kommer hjem, så derfor må jeg begrense meg før jeg merker jeg blir sliten. Og siden vi var i frognerparken og lekte og gikk tur i går, så er det slappe av dag i dag.


God søndag! Og hurra for mai og vår!

God morgen!

Tenkte det var så lenge siden jeg hadde lagt inn et bilde av Ibsen nå, at det var på tide med et nytt... Men Ibsen er ingen morgenfugl, så derfor ble det et sovebilde.Han begynner å bli stor nå, veier 30kg, og er nesten på størrelse med en boxer. Litt rart å tenke på at han sannsynligvis blir dobbelt så stor som det han er nå.


I går så hadde vi vår hittil største skrekkopplevelse... Ibsen lå og tygget på tyggebeinet sitt, og plutselig hørte vi han brakk seg skikkelig. Han hadde klart å svelge hele greia... Beinet var bare halvt, men jeg trodde ikke det skulle være farlig allerede da... Det var tross alt ihvertfall en 10 cm langt... Men Ibsen vår er glupsk... Vi så han var kjemperedd og satt der med halen mellom beina. Jeg fikk skikkelig panikk, men heldigvis klarte Kristian å holde seg rolig og prøvde mange metoder for å få ut beinet. Jeg er sikker på han holdt på i mange minutter med å stikke hånda ned i halsen hans og prøve å få det opp, massere halsen for å prøve få det lenger opp og klemme på magen... men det tok skikkelig lang tid. Til slutt så klarte han å få tak i det langt nedi halsen med hendene. Heldigvis. Stakkars Ibsen, han virket så takknemlig for hjelp og åpnet munnen villig da Kristian skulle grave nedi halsen hans. Vi har ihvertfall lært, aldri sånne tyggebein igjen... Vi får heller gi han andre ting å tygge på som ikke er så harde at det er farlig om han svelger hele.

Ibsen på bruksdag

Vi var med Ibsen på bruksdag i Maridalen med hundeskolen, og da fikk han kost seg i skogen og sett på oss spise grilla pølse. Jo da, vi hadde massevis av pølsebiter til han og, så han led ingen nød.



Ibsen og Kristian fikk også prøvd seg i hundesprinten, og begge løp det forteste de kunne. Men vår (foreløpig) lille plugg av en hund kommer nok aldri til å vinne noen sprint med sin tyngde :P Men gøy, det var det. Jeg holdt meg på siden og heiet.

Ibsen har fått ny leke! Igjen!

og denne gangen var det vel i grunnen mer vellykket enn jeg hadde trodd. Men var så artig å se på han leke med den at jeg måtte filme det for å dokumentere det hele.

Vi lurer litt på hva han egentlig gjør da, om han er sinna på leken eller snakker med han eller hva. Virker litt som han passer på den, for jeg prøvde å gjemme den, og da begynte han å klynke. Men om noen har peil, hyl ut :P

Fylt paprika

Prøvde meg på fylt paprika her i går. Jeg orker ikke leve bare på campkilos shake. Ble litt for sulten og hadde hele tiden lyst på et eller annet. Så derfor spiser jeg lavkarbomiddag iblant, for å kunne kose meg litt, men samtidig holde ketosen. Og i går ble det altså fylt paprika. Aldri smakt det før, men det smakte utrolig godt. Her er min versjon:

2 røde paprika
400g karbonadedeig
1ts paprikakrydder
1ts chillikrydder
2 fedd hvitløk
1 halv purre
1 egg
1 ss seterrømme
salt og pepper etter ønske
revet ost
2dl fløte

200grader i 45 min

Jeg blandet karbonadedeig, krydder, hvitløk, purre, egg og rømme til en deig, delte paprikaene i to på langs og la de med åpningen opp i en ildfast form. Deretter fylte jeg paprikaene med deigen og strødde over revet ost. Fløten hadde jeg i den ildfaste formen og dette ble en god saus.

Jeg er her fortsatt!

Tenkte bare jeg skulle si fra, i tilfelle noen lurte :P

Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet noe her. Faktisk er det 2 uker siden. Men det har vel sine naturlige årsaker. Det er ikke det at det plutselig har blitt helt tomt i hodet mitt, men 1. mars overtok vi den nye leiligheten, og siden det har vi brukt det overskuddet vi har hatt der borte. Jeg har altså rett og slett ikke orket å blogge. Vet det kan være vanskelig å forstå at det kan være slitsomt å ligge i senga og bare skrive noen ord på pcen. Men jeg syns faktisk det. Jeg kan jo ikke bare skrive, jeg må tenke bittelitt og. Det har vært to morsomme uker, men samtidig har de vært kjedelige. For formen har vært elendig. Jeg har ikke kommet meg på jobb i det hele tatt i det siste, jeg har hatt en del vondt og vært tom for energi. I tillegg har jeg våknet alt for tidlig om morgenen så nattesøvnen min har vært på 4-5 hver natt i gjennomsnitt.

MEN, slutt på klaging! I går var vi og smakte på bryllupsmaten på Voksenåsen. Det smakte FANTASTISK! Vi smakte på to forretter, to hovedretter og to desserter, for å ha litt å velge i. Vi tror vi har klart å bestemme oss for hovedrett og dessert, men det spørs om vi ikke må opp en tur til for å finne ut av forretten. Det var jo litt ødeleggende for slankekuren vår dette, men det var en planlagt sprekk, og ganske viktig oppgave, så da må det være lov. Og så var det jo så himmelsk godt, at det var verdt det. Jeg har forresten gått ned 10 kg hittil, og er meget fornøyd.

Ibsen har fått ny leke!

Vi gikk til innkjøp av en liten ball som vi tenkte det kunne bli artig for Ibsen å leke med og løpe etter på gulvet.










Men... Ibsen ville helst ikke sparke ball, han ville mye heller bite ball...










Og ballen ville ikke bites, så den bare la seg ned og spilte død... Funket særdeles dårlig da vår lille Ibsen har god fantasi og fint klarer se for seg at døde ting er sprell levende.



Hvor ble det egentlig av den nye fine ballen jeg fikk for 10 minutter siden?

Vurdering sykehuskuren

DA er jeg ferdig med sykehuskuren og har begynt å spise litt normalt et par dager. Jeg gikk totalt på kuren i 11 dager, og gikk ned 7 kg. Men reelle kilo blir nok nærmere 5, for jeg gikk opp litt med en gang jeg begynte spise vanlig igjen. Det er alltid sånn det er etter en så streng kur, for man mister mye vann. Men jeg syns ikke 5 kg på 11 dager er særlig dumt heller. Forlovelsesringen har måttet bytte fra ringfinger til langfinger.

Jeg må si jeg ble rimelig lei suppe, men det hjalp godt å kunne spise grønnsaker og frukt de dagene det var lov. Syns absolutt det er verdt å tvinge i seg suppe i 10 dager for å få en så bra start.

I morgen starter ny og litt lengre diett på campkilo, en pulverkur i ketose. Den har jeg ikke prøvd før men mange har hatt utrolig bra resultat på den, så da prøver jeg det. Må jo raskt ned i vekt så jeg får bestilt kjole snart!

Hva er det Ibsen ikke liker??

Ja jeg har lest meg til hva han ikke tåler. Så hvitløk, epleskrotter, druer og rosiner får han ikke smake på. Men jeg er fryktelig nysgjerrig... Hva er det denne lille tassen ikke liker? Finnes det noe han ikke vil spise??

Hittil har han kastet seg over tomat, gulrot, makrell i tomat, salat, banan, eple, kiwi, potetskall, surmelk og sikkert mer jeg ikke kommer på i farten. JO, han klarte jammen meg å snike til seg en sup av kaffekoppen til Kristian her om dagen og. Han rynket litt på nesa først, så jeg trodde at DER hadde vi det! Men nei... etter en kort stund prøvde han å lure til seg mer... Men der gikk grensen. Ja for vår del altså. Ibsen har ingen grenser, som vi har sett. Men tipper kaffe ikke er særlig sunt for hunder. Spesielt ikke for sånne om er litt hyperaktive fra før av.

Tar gjerne i mot forslag til hva en liten hund tåler, men kanskje ikke liker!

Ebay er fantastisk!

I går så bestilte vi bryllupssko til Kristian på Ebay, og det var så rasende billig at vi likegjerne bestilte et par hverdagssko også. Jeg har også kjøpt kakestativ og bakeformer via ebay, utrolig mye mer rimelig enn å kjøpe sånt i Norge. Kommer til å kjøpe det meste av klær til oss begge to via nett og utland. Totalt, med frakt kom disse to par skoene på ca. 500kr. I Norge må du vel ut med minst 800kr for et par pene dressko.

HER er siden hvor vi fant masse stilige sko til Kristian

og HER kan du finne ut hvilken størrelse du har i de fleste land

Ibsen er et matvrak

Men et veldig søtt et altså!!

Når han har spist forsikrer han seg mange ganger om at matskåla er tom før han forlater kjøkkenet. Likevel kommer han bare halvveis til stua før han må snu og sjekke kjøkkenet i tilfellet det har kommet mer mat der. Og når vi har vært borte på besøk tar det ikke lang tid før han finner ut hvor kjøkkenet er. Han elsker mat! Og all slags mat! Gulrøtter knasker han til den store gullmedaljen, samme med epler, og banan.

Og siden jeg går på diett nå, og i dag skulle spise kylling og salat, så tenkte jeg at DET umulig kunne være særlig spennende for en liten hund. Salat altså... kylling er veeeldig spennende. Men jo da, salaten gikk unna den og, så da fikk han få litt kyllingsalat å kose seg med han og da.

Slankekuren min går forøvrig strålende. Har gått ned 4kg på 5 dager, og har fortsatt 9 dager igjen av suppekuren, så dette lover bra. Snart klar for innkjøp av brudekjole!

Klosliper til hund

Uff, vi klippet klørne til Ibsen én gang, og det var mer enn nok. Det er jo så utrolig skummelt, blir redd for å treffe nerven... Jeg satt bare og holdt meg for ørene i frykt for hyl fra Ibsen mens Kristian satt og klippet.

Så vi har gått til innkjøp av en klosliper fra nalle og hunden, som virker kjempebra. Vi holder på med tilvenning fortsatt, men det er enkelt og smertefritt for hunden, og vel verdt investeringa syns vi. Tipper Ibsen blir fornøyd med den etterhvert også.

Hundemat på døren

Det er jo bare helt genialt! Vi har funnet en leverandør av hundemat som leverer hundemat rett på døren, blant annet Royal Canin som vi bruker. Da slipper vi å bære oss i hjel med disse 15kg sekkene, og handler vi over en viss sum så koster det ikke noe for frakten heller. Butikken heter Oslo Dyremat, og vi kommer nok til å fortsette kjøpe for fra de ja :D

Du ER flink

sa sykepleieren til meg da jeg i dag lovet henne å bli flinkere. Men jeg ER virkelig ikke det. Det føles ihvertfall ikke sånn. Nå har jeg gått fra sykemelding til arbeidsavklaringspenger. Noe som betyr at jeg har vært sykemeldt i over ETT år. Jeg vil så gjerne jobbe, men jeg får det bare ikke til. Eller kanskje helsa mi ikke vil... jeg vet ikke.

Jeg skal egentlig være 50% på arbeidsavklaringspenger, og 50% i jobb, men siden nyttår kan jeg telle på en hånd de dagene jeg har klart jobbe tror jeg. Det føles ikke bra. Å måtte ringe jobben gang på gang og si at jeg er for dårlig. Men ryggen vil virkelig ikke samarbeide, og det verste av alt er at jeg er så sliten. Jeg stopper opp i blant og lurer på om jeg bare er lat. Men sykepleieren forsikrer meg gang på gang om at det er ikke tilfellet, det å være sliten er en del av det å ha bekhterevs. Men jeg skal liksom helst trene, og være aktiv for å holde kroppen i form, og det klarer jeg ikke. Etter praten med sykepleier i dag så har jeg blitt litt motivert til å prøve nok en gang. Vi satt opp en timeplan for ting jeg skal gjøre i løpet av dagen, slik at jeg ikke blir liggende i senga hele døgnet. Det høres kanskje rart ut for noen, men for meg er det letteste å bare ligge i senga. Alt annet koster energi jeg ikke føler jeg har. Men ved å ligge i senga hele dagen så blir jo ikke musklene brukt, og da blir det bare en ond sirkel. Så nå SKAL jeg bli flinkere! Håper jeg klarer det!

Sykehuskuren

DA er jeg i gang, nå skal jeg inn i brudekjolen :D

Jeg er ikke 100% motivert, men jeg tenker at det kanskje forplikter bittelitt mer om jeg skriver det her og. Jeg starter med en skikkelig slankekur for å gå ned mye i starten og få motivasjon til å fortsette. Så i to uker har jeg planer om å gå på den såkalte sykehuskuren. Det er visst en kur som pasienter som skal inn til hjerteoperasjon blir satt på for å gå raskt ned i vekt, og den virker garantert. Jeg har prøvd den før og vet det virker, så dette skal bli bra. Det er en suppe som man lager i en svær gryte, og varmer seg opp litt av så ofte man er sulten, og det beste er at den faktisk smaker veldig godt. Det er begrenset hvor lyst man har på suppe den tiende dagen, men hva gjør man ikke for skjønnheten?

Det finnes mange varianter av denne rundt omkring, men her er den jeg bruker:

2 bokser hakkede tomater (velg smak selv)
2 store purreløk
1 pk Mr lee nudler
1 bunt stangselleri
2 bokser med brekkbønner
2 grønne paprika
0,8 kg gulrøtter
Kylling eller kjøttbuljong ca 2 liter eller etter ønsket konsistens

Hakk grønnsakene i så store biter du selv ønsker og kok opp sammen med buljong og tomater. Tilsett nudlene de siste 3-4 minuttene. Jeg knekker de opp så de fordeler seg i gryta.

Denne suppa skal spises gjennom hele uka, spis så mye du vil... Det sies at jo mer du spiser jo mer går du ned i vekt fordi den øker forbrenninga!!
(Frokost lunsj middag og kvelds)

Følg denne dietten:

DAG 1: Suppe og all slags frukt unntatt banan

DAG 2: Suppe og grønnsaker rå eller kokte Salat er godt!
Ikke ERTER MAIS eller Tørre BØNNER
Du kan spise en bakt potet til middag m litt smør
Feks kryddersmør.

DAG 3: Suppe, frukt (-banan) og grønnaker (ikke bakt potet)

DAG 4: Suppe minst 3 bananer og så mye skummet melk du orker

DAG 5: Suppe, 280-560g biff og 4 tomater
suppe minst en gang

DAG 6: Suppe, så mye biff du vil og grønnsaker.Husk suppen også!

DAG 7: Suppe, grønnsaker, brun ris og usukret juice.
Brun ris kjøpes i helsekost eller utenlandsk forr.
kan blandes i suppa eller i salat...

Isteden for biff kan man spise grillet kokt eller bakt kylling (uten skinn!) eller grillet fisk. Kroppen trenger proteiner!!

NEI!!!!
Ikke brød alkohol eller kullsyre drikker.
Ikke stekt mat utenom biffen.

JAAA!!!
Masse vann 6-8 glass pr dag. Kaffe og te er lov usukret.
Tranebærjuice og skummet melk.

Man skal ikke fortsette på dietten hvis man går ned over 7,5 kg i løpet av ei uke... da må man vente minst 2 dager

Ikke drikk alkokol før det er gått minst 24 timer etter avsluttet diett pga fettsamling i kroppen.

Marsipankake

Da har jeg med flere fått smakt kaka, og den er veldig godkjent. Så her kommer oppskriften:

Bentes marsipankake

Nøttebunn
5 eggehvitter
200g malte hasselnøtter
200g melis

Eggehvittene piskes stive, malte hasselnøtter og melis blandes før dette blandes forsiktig med eggehvittene. Ha i en rundt 26cm form. Stekes midt i ovnen på 160 grader i ca. en halv time


Sukkerbrød
4 egg
3 dl sukker
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 dl kokende vann

Egg og sukker piskes til eggedosis (ca 20 min), vend forsiktig i mel og bakepulver og tilsett det kokende vannet til slutt. Ha i en rund 26 cm form, og stekes midt i ovnen i ca. 35 min på 180 grader.

Fyll
3 dl piano vaniljekrem
ca. 5 dl kremfløte
Bringebærsyltetøy
Appelsinjuice

500g marsipan til lokk og evt. pynt

Når bunnene er avkjølt kan kaken settes sammen. Nøttebunnen nederst, så to lag med sukkerbrød. Lagene dynkes litt med appelsinjuice. Over nøttebunnen la jeg et godt lag med vaniljekrem, og mellom sukkerbrødet la jeg et lag med bringebærsyltetøy og et lag med krem blandet med bringebærsyltetøy. Til slutt dekkes kaken med et tynt lag med krem før marsipanlokket legges på.

Hurra for mamma

I dag er det jo morsdag, OG mamma har bursdag i dag. Så dobbelt hurra for mamma. Siden jeg er på bryllupskakebakeøvingsstien, så bakte jeg en skikkelig morsdagskake til mamma. Jeg aner ikke åssen den smaker enda, så kommer med oppskriften senere, om den er god. Og ER den god så blir nok det marsipankakeoppskriften som blir brukt i bryllupet. Syns jeg allerede har blitt bedre til å trekke og pynte marsipankake enn første forsøk ihvertfall :)

Nerd, nerdere, nerdest

Ja hva er egentlig nerd, og hva er kult. Og hvem er det som bestemmer dette? Jeg bestemmer ihvertfall at begge mine brødre er nerder :P Ja da, bare hyggelig Kristoffer og Anders ;)

I oktober så kom jo Anders til meg og sa han ønsket seg Mariusgenser. Men ikke hvilken som helst Mariusgenser, men en med spaceinvaders på. Det er hva jeg vil kalle en nerdete genser. Men som den snille storesøster jeg er så strikker jeg såklart etter ønske :) Til tross for at det strider noe mot mitt kuuule image.


Og så kom jula, da de fleste baker et flott, flottere, flottest pepperkake hus. Mine brødre derimot, de bestemmer seg for å bake dette:


Kjenner du igjen dette, så er du også nerd ;) Ja, det er romskipet fra en TV serie som heter Serenity. Og dette pepperkakeskipet ble skikkelig populært rundt om i nerdeverdenen i jula faktisk!

Og som ikke dette var nok, så kommer Kristoffer til meg, og spør om ikke jeg kan strikke noe til han til bursdagen hans. Jo, det gjør jeg gladelig! Han ønsker seg denne:

For en grusom lue :P Det er da såklart også noe nerdegreier, fra samme serie som pepperkakeskipet er fra, Serenity. Jeg er faktisk fortsatt usikker på om jeg virkelig kan gå med på å strikke denne.

Og jada, jeg liker Serenity sjøl... og spiller PC spill... jeg er en skapnerd :)

andre blogger om strikking

Morgenkos på ettermiddagen

Slik fortoner morgenkosen seg her hos oss.
Stille og rolig morgen med sløving i senga

Ja for vår søte lille valp er snillest i hele verden. Han biter aldri

Ikke lugger han heller for den saks skyld

Søte lille Ibsen

Det snør det snør!

Og da er det jo kaos i Oslo som vanlig. Veiene brøytes ikke og T-banen er forsinket. Men jeg må innrømme jeg heller tar noen få kalde og masse snø, som gjør det mildt og deilig, fremfor blankis og 20 minusgrader. Jeg har enda ikke tryna denne vinteren. Bank i bordet. Ibsen setter også pris på snøen og bruker laaang tid ute når han er ute for å tisse. De første ukene vi hadde han syntes han det bare var kaldt og grusomt, men nå som det er mildere og kommet nysnø er det veldig stas å leke og løpe i snøen
.

The Switch

Vi så en artig film her hjemme i går. The Switch. Det er en romantisk komedie som faktisk er ganske morsom og underholdende. Jeg er nærmest altetende når det gjelder denne sjangeren, elsker søtt kliss, men Kristian er litt strengere. Men her var vi begge enige om at filmen var både morsom og søt. Og vi ble sittende og småhumre gjennom store deler av filmen.

The Switch handler om en 40 år gammel singel dame i New York. Hun ønsker seg barn, og innser at det begynner å haste. Dermed skaffer hun seg en sæddonor og blir gravid, og flytter fra byen. Syv år senere flytter hun tilbake til New York og tar opp kontakten med sin beste venn. For hennes bestevenn begynner ting etterhvert å demre etter blackouten fra festen de hadde før insemineringen. Han byttet ut donorens sperm med sin egen.

Reklame er kjedelig

Hvem sa reklame er kjedelig???

Ikke Ibsen ihvertfall....

3 bryllup

Mandag startet TV3s nye serie, 3 bryllup. Jeg hadde bestemt meg for å følge med på denne for å kanskje få litt tips til hva som er lurt, og hva som kanskje ikke er så lurt. Og det er jo absolutt noe å få med seg nettopp på grunn av dette. Men jeg skjønner virkelig ikke at så mange ønsker være med på det programmet. Bryllupsdagen er DERES dag, da ville ikke jeg hatt masse kameraer og ukjente folk der. I tillegg så får man masse kommentarer og karakterer på bryllupet sitt, det syns jeg ikke veldig om. Og de bedømmer ikke bare brudeparet, men også talere og toastmastere. Stakkars de, om toastmaster og forlovere ikke har stor og skummel nok oppgave fra før av, så skal de filmes også.

Jeg merker at jeg nesten sliter litt med å følge med på dette for jeg blir litt provosert av å høre så mye negative kommentarer om et par sin store dag. Det er jo deres dag og om de har fått det sånn som de vil, så er det jo PERFEKT. Men tv er nå en gang tv... så jeg får vel bare akseptere det, evt. telle stille til 10 inni meg, og følge med videre.

Se og hørs anmeldelse av serien

Liten gutt og stor leilighet

I dag er Ibsen 11 uker gammel og 12 kg tung, og feiret det med å tisse på dyna til Kristian. Jeg merker at det gjør ikke noe at han skal bli voksen en gang. Selv om han er en utrolig skjønn valp. Og så er han like glad i å "strikke" som meg :D

I går var vi og skrev under kontrakt, så nå er det bare å vente til 1.mars, da tar vi over :D Det blir herlig å eie noe eget, få det akkurat sånn som VI vil. Og så er det god plass der. Vi må leie her vi bor nå minst ut mars, kanskje april også, så da har vi god tid til å ordne og pusse opp litt før vi flytter over. Noe av det første vi MÅ ha er oppvaskmaskin. For har man blitt vant til det er det veldig vanskelig å gå tilbake til oppvaskhansker og kost...