Lærer Bjørndals metode

I dag har jeg bare lyst til å dele denne med dere. Leste den her i BT.

Det banker på klasseromsdøren til klasse 9B. De er omtrent halvveis i en norsktime. Utenfor står klasseforstanderen. Når klassen ser ham, retter de seg i ryggen. Han har den effekten på dem, og de skjønner at det må være alvor når han oppsøker dem midt i timen til en annen lærer.

- Jeg vil snakke med Arne, Per, Lise, Ingrid, Gunnar og Tone. Dere blir med meg inn på et grupperom nå.

De navngitte elevene kikker på hverandre, spørrende, reiser seg og går ut av klassen.

- Sett dere ned, sier klasseforstanderen kontant når han har lukket døren bak dem på grupperommet. Og hør nøye etter:

- Else var ikke på skolen i går. Hun er her ikke i dag heller. Hun er hjemme. Hun har så vondt i magen at hun ikke greier å komme seg på skolen. Jeg har nettopp snakket med moren hennes, som fortalte meg at Else har hatt det slik i hele høst.

Elevene ser usikkert på læreren, på hverandre, men kjenner igjen historien hans.

- Else kommer ikke på skolen fordi hun hater å være her. Det har blant andre dere ansvar for.

- Vi? Men ingen av oss har da noen gang ... prøver Lise seg.

Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.

- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren.

ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter.

- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!

NOEN DAGER SENERE sitter klassen i en ny norsktime. En svak lærer har nok en gang latt seg overtale av Egil til at Else skal lese høyt fra boken. Hun er hektisk rød i kinnene, stammer, klarer ikke komme i gang. Rune ler høyt, rister på hodet. Da reiser Arne, klassens desiderte ener i gym, seg. Peker på Rune: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!»

Rune holder godt kjeft. Han får beskjed på et språk han forstår, av en autoritet han begriper seg på.

DEN LILLE GRUPPEN elever fra grupperommet snakker aldri om det spesielle møtet de hadde med læreren de så gjerne lytter til. De prøver bare å påvirke der de kan. Trykket mot Else blir umerkelig mindre og mindre, men elevene fra grupperommet føler liten stolthet. De kommer til å skamme seg resten av livet for at de ikke grep inn før.

DET VET JEG, for jeg satt på det grupperommet den gangen, midt på 1980-tallet. Jeg satt der og hørte den legendariske læreren Øyvind Bjørndal, en mann hele klassen vår respekterte dypt og inderlig, filleriste meg og flere av vennene mine etter en høst der vi hadde forsømt oss.

JEG HAR TENKT på episoden mange ganger i årene etterpå. På metoden til Bjørndal, så effektiv, så grunnleggende enkel. Det er umulig å glemme en slik vekker, og det gjør noe med synet på ansvar resten av livet.

Else kan takke Øyvind Bjørndal for at livet ble litt lettere etter hvert. Men vi som satt på grupperommet har kanskje enda større grunn til å takke ham.

Deilige søndag

I dag har Ibsen og jeg vært ute og gått tur i finværet. Det vil si, Ibsen har vel bare gått halve turen, resten bar jeg han. Tror han syns det er litt kaldt og muligens litt kjedelig å gå i bånd, så da får jeg være litt hjelpsom. Men han koser seg ute, og så er det så fint å få hilse på andre mennesker og dyr.

Og i mens vi var ute og gikk sto ribba i ovnen, så nå er det snart klart for deilig ribbemiddag her. Siden det ikke er jul lenger, får jeg lov av Kristian å gjøre en litt ny vri utenfor tradisjonene. Så denne ribba blir ala Hellstrøm, stekt med hvitløk og sjalottløk. Jeg har laget det før, og det smaker kjempegodt. Steker ribba på vanlige måten, med svoren ned, fyller vann til det dekker svoren og har oppi noen fedd hvitløk med skall og noen sjalottløk i stekeformen. Steker det i en time på 180 grader. så snur jeg ribba, ruter svoren (da er nemlig svoren veldig lett å rute) og steker i en time til. Så skal den steke i en halvtime til mens jeg øser over sjyen så ofte jeg orker. Sausen lager jeg som en brun saus av sjy og hvitløk og løk som jeg klemmer gjennom en sil. NAM! Nå gleder jeg meg til middag :D

Ibsen på plass

Nå har Ibsen snart vært hos oss i 2 uker, og vi har blitt så gode venner alle tre. Han er en herlig liten hund, og et stort matvrak. Vi jobber mye for å få han husrein og det har vist seg å ikke bare være enkelt gitt. Når vi har tatt han ut for å tisse har det hendt han har tisset ute for så å gå rett inn å gjøre fra seg på stuegulvet. Og han tisser inne flere ganger om dagen. Men han blir stadig flinkere til å si fra. Da vi fikk han hadde han store problemer med å gå rundt her på gulvet, for det er så glatt. Så sklir han bare rundt med stil. Og han har funnet ut at jeg er lettskremt, og at det er rasende festlig å skremme meg. For ganske så ofte så legger han seg ned og ser søtt på meg en lang stund før han plutselig hopper opp og bjeffer til så jeg hyler høyt. Like morsomt hver gang.

I morgen!!

I morgen henter vi han! Vi gleder oss så utrolig masse! Har kjøpt fint bur, og lagt et mykt teppe til han. Har også kjøpt noen leker, og bånd og greier. Og Kristian har ryddet vekk alt som er på gulvet så ikke det blir bitt i stykker :P Nå blir det spennende å se hvor lang tid det tar før vi klarer få han husrein. Og om 1 mnd så skal vi på valpekurs.

Har du sett noe så søtt? Og så nydelige øyne. Verdens vakreste lille Ibsen <3

Buried

Kristian og jeg så en veldig bra film i går. Buried, med Ryan Reynolds. Den handler om en sjåfør i Irak som våkner opp i en kiste under jorden. Han har blitt tatt som gissel og de krever løsepenger for å frigi han. Filmen handler om hans kamp mot tiden, for å komme seg ut før han går tom for luft. Den er utrolig klaustrofobisk, og jeg lot meg lett rive med, jeg tror jeg satt og var nervøs hele filmen. Vil anbefale denne filmen for de som kan tenke seg en litt annerledes film, med en meget kort rolleliste. Men ikke se den sent på kvelden om du er av den tankefulle typen, eller har en kjæreste eller nær familie stasjonert i krigsområder.

Monsterbukse

Da har jeg endelig fått avlevert min julegave til Maya. En hjemmestrikket monsterbukse.

Jeg fant oppskriften på en blogg på nettet, her Oppskriften var veldig enkel og grei å følge, og buksa passet finfint.

Her er resultatet:

Nå er det snart klart her Ibsen!

I dag blir det svensketur for å kjøpe snus til Kristian og bur til Ibsen. Jeg får karbonadedeig og godis, og kebab i Sarpsborg, så da blir jeg med. Om kanskje halvannen uke så henter vi han! Og jeg gleder meg sånn! VI gleder oss sånn. Kristian klarer jo flette inn hund i samtaleemne til alle vi snakker med om dagen. I dag skal vi kjøpe inn det vi trenger, så det er klart til Ibsen kommer. Bur, bånd, matskål, børste... har jeg glemt noe nå?

Her er han ihvertfall!

Bryllupstanker og planer

Da jeg fikk vite at vi ikke kunne være i Vestby kirke måtte jeg virkelig snu meg rundt. For da hastet det plutselig med en del av planleggingen. Vi var jo utrolig heldige som klarte få Holmenkollen kapell. Det pleier folk å booke flere år i forveien. FLAKS! Vi hadde og utrolig flaks med lokale. Vi var og så på Voksenåsen hotell på onsdag, for de hadde mulighet til å ta imot bryllup akkurat 6. august, da vi skal gifte oss. Ellers er de fullbooket. Det var et veldig flott sted og vi bestemte oss raskt for at der ville vi være. Jeg sliter med å klare sove om nettene nå for det er så mye bryllupstanker som svirrer rundt i hodet mitt, jeg håper bare ikke det kommer til å være sånn de neste 8 mnd... haha... Jeg satser på det ikke bli det. Jeg skal ikke bli noen bridezilla altså!!! Jeg lover Kristian!

Vi har ihvertfall fått fastsatt det viktigste, dato og sted, for vielse og selskap. Kjolen min har jeg vel også grei styring på tror jeg, men den kan jeg jo ikke si noe om her... I tilfellet brudgommen er ute og sniker. I går bestilte jeg kakefat fra USA, for jeg har lyst til å lage bryllupskaken selv :D. Sikkert ikke smart med tanke på alt en brud har å tenke på rundt bryllupet, men har man lyst har man lov. Er det ikke sånn da?

Jeg har laget en side med info om bryllupet vårt for gjestene våre, som jeg syns ble grei og oversiktlig. Den kan finnes HER

Da er det avgjort!

Vi gifter oss 6. august! Jeg gleder meg sånn! Og stresser veldig for å få tak i lokale som ikke koster skjorta :P Jeg har nemlig tatt det hele med ro, for jeg kommer fra en liten kommune (Vestby) og tenkte det ikke var noe stress å finne ledig tid... Jeg trodde vi kunne gifte oss i min hjemkommune gratis, der jeg er oppvokst og foreldrene mine bor, men det kostet visst 10.000kr siden jeg nå bor i Oslo. Og oslo er jo bittelitt større, med flere som ønsker gifte seg, så da hastet det plutselig. Så i løpet av denne dagen har jeg gått fra å tro jeg hadde god tid til å finne lokale og tidspunkt i Vestby kirke til å booke Holmenkollen kapell (ja hurramegrundt, jeg fant ut vi soknet til den kirken) 6. august, og kontakte ca 30 ulike lokaler for å finne sted til bryllupsfesten vår. I morgen skal vi avgårde og se på det mest aktuelle. Nå er det alvor!

Nytt år, nye muligheter!

Denne jula har for min del så og si bare føket forbi. Jeg startet jula med omgangssyke, ble tilnærmet frisk nyttårsaften før jeg natt til 2. januar startet en ny runde omgangssyke. Det er vel det nedsatte immunforsvaret jeg har pga medisiner som fører til at jeg så lett blir smitta og er syk såpass lenge. Det fine med det er at jeg nesten ikke har orket noe julemat slik at vekta har gått nedover, selv om det er jul :D Så da har jeg fått en kickstart på vektnedgangen jeg hadde planlagt på nyåret.

Jeg ser frem i mot et nytt år, masse spennende som skal skje i mitt liv i 2011. Nå først skal vi søke om lånetilsagn og begynne se oss om etter leilighet, så får vi en liten bullmastiffvalp om et par-tre uker, Ibsen, og til sommeren blir det bryllup. Med forbehold om at ikke alle datoer er holdt av i kirke og lokale. Håper de svarer meg snart så jeg kan be folk holde av datoen.

Godt nytt år :)